Hopp til innhold

Mener CO₂-fangst i Brevik står i fare

CO₂-fangst ved Norcem i Brevik skal i teorien kunne redusere utslipp tilsvarende 180.000 biler i året. Nå står gigantprosjektet i fare, mener MDG.

Norcem, Brevik

ENORMT PROSJEKT: Anlegget for karbonfangst fra sementfabrikken Norcem i Brevik skulle koste 3,8 milliarder. I vinter ble det kjent at prislappen blir betydelig mye høyere.

Foto: Nils Fridtjof Skumsvoll / NRK

I september 2020 kom nyheten om at Norge skulle bruke 3,8 milliarder kroner på et anlegg for karbonfangst fra sementfabrikken Norcem i Brevik.

Jubel for CO2-fangst hos Norcem i Brevik

Ordfører Robin Kåss (A), fylkesordfører Terje Riis Johansen (Sp) og de ansatte fant frem flaggene da det i sin tid ble kjent at Norge skulle bruke 3,8 milliarder kroner på et anlegg for karbonfangst fra sementfabrikken Norcem i Brevik.

Foto: Bo Lilledal Andersen / NRK

Produksjon av sement er svært energikrevende, og fører årlig til et utslipp på 55 tonn CO₂ i timen.

Å fange karbon på Norcems sementfabrikk i Brevik kan ifølge bedriften selv spare klimaet for 400.000 tonn CO₂ hvert år, rundt halvparten av fabrikkens totale utslipp.

Dette som en del av det såkalte Langskip-prosjektet.

Prosjektet i Brevik har imidlertid blitt langt dyrere enn først antatt, noe som kom frem i en rapport fra Olje- og energidepartementet (OED) i februar.

Nå frykter MDG at budsjettsprekken på 850 millioner skal sette en stopper for den videre prosessen. Årsaken er at det i regjeringens forslag til statsbudsjett ikke er satt av penger til å dekke den ekstra kostnaden.

De mener derfor regjeringen må komme med garantier på statsbudsjettet.

Krever garantier

Rasmus Hansson, medlem av næringskomiteen for MDG, mener hele prosjektet nå kan stå i fare.

– Det vil i tilfelle være et veldig dårlig klimatiltak, sier Hansson.

Rasmus Hansson, MDG

Rasmus Hansson, MDG.

Foto: Even Bjøringsøy Johnsen / NRK

Han mener dette i tilfelle er «dobbelt alvorlig».

– Å få til CO₂- rensing på sementproduksjon er ekstremt viktig for Norge og verden, fordi vi kommer til å måtte produsere sement også etter at vi har sluttet å bruke olje, kull og gass. De utslippene må vi fange, også i fremtiden, sier han.

– Det andre er at Norcem er et stort utslippspunkt vi er nødt til å få stoppet, om regjeringen skal klare sine løfter og forpliktelser på utslippskutt på 55 prosent frem mot 2030.

Han mener Norge allerede ligger langt etter skjema, og vil bli verre om ikke kuttet gjennomføres.

– Norcem stiller opp med alle krefter, men det å få nye teknologier til å virke krever et samarbeid der både staten og de private stiller opp. Da hjelper det lite at statsråden sier at dette kommer til å gå bra, når budsjettet hans ikke sier det.

– Kan ikke forskuttere utfallet

Olje- og energiminister Terje Aasland (A), mener det jobbes godt med fangstanlegget i Brevik, men gir ingen garantier.

Terje Aasland

Olje- og energiminister Terje Aasland (A).

Foto: Alem Zebic / NRK

– Nå er staten i forhandling med Norcem. Jeg opplever at dette foregår på en konstruktiv og god måte. Jeg tror vi skal finne en løsning på dette, sier han til NRK.

Han mener regjeringen allerede bruker mye midler på å realisere karbonfangst og lagring, og at Norge har bidratt betydelig til at man får dette på plass.

– Når det gjelder lagringsinteressen fra ulike selskaper, så har den også økt. Det betyr at karbonfangst og lagring kommer til å bli en viktig teknologi for å håndtere klimautfordringene.

Aasland er overbevist om at Norcem som industribedrift kommer til å være en betydelig stemme i det industrielle miljøet globalt.

– Dette er Norge ledende på, mener ministeren.

– Optimist

Per Brevik, bærekraftsdirektør i HeidelbergCement NE, som eier Norcem, kjenner seg heller ikke igjen i beskrivelsen fra MDG om at prosjektet står i fare.

Per Brevik

Per Brevik, bærekraftsdirektør i HeidelbergCement NE, som eier Norcem.

Foto: Britt Boyesen / NRK

– Jeg opplever at vi har gode samtaler med myndighetene, og er optimist, sier han til NRK.

Han forklarer budsjettsprekken på 850 millioner kroner med utgifter knyttet til pandemi og uventede fabrikasjonskostnader.