– Dette er det største klimaprosjektet i norsk industri noensinne, sier olje- og energiminister Tina Bru (H).
FORNØYD: Olje- og energiminister Tina Bru (H) mener karbonfangst og -lagring er en viktig klimaløsning for Norge.
Foto: Ole Berg-rusten / NTBKarbonfangst og -lagring skal bli en stor del av den norske klimaløsningen. Regjeringen har valgt å kalle satsingen for «Langskip».
- Bakgrunn:
Å fange karbon på Norcems sementfabrikk i Brevik kan spare klimaet for 400.000 tonn CO₂ hvert år. Omtrent like mye CO₂ kan fanges på Fortums avfalls– og gjenvinningsanlegg på Klemetrud i Oslo. Gjenvinningsanlegget er hovedstadens største utslippspunkt, og står for rundt 14 prosent av byens klimagassutslipp.
Mange hadde i det lengste håpet at regjeringen skulle støtte begge anleggene fullt ut. Men nå er det klart at det kun er sementfabrikken i Brevik som får full støtte.
Dette er for øvrig i tråd med anbefalingene fra en ekstern kvalitetssikring regjeringen mottok i juni. Der ble det argumentert med at læringseffekten ikke ble særlig større av å satse på to anlegg framfor ett.
Langskip-prosjektet betyr også grønt lys for selve lagringsprosjektet Northern Lights i Nordsjøen. Dette anlegget skal ha en terminal i Øygarden kommune i Vestland
DYPT LAGER: Her ses en av brønnrammene til Northern Lights på havbunnen. Her skal CO₂ fra Norge og Europa etter planen lagres i framtiden.
Foto: Equinor.
Også Klemetrud kan bli med – hvis de skaffer mer penger
Regjeringen går imidlertid for en mellomløsning i valget mellom ett og to anlegg. Regjeringen vil legge til rette for at også Fortum kan bli med i Langskip hvis de får midler fra EU.
– Regjeringen er innstilt på å stille opp med 3 milliarder kroner for Fortum, men først må finansiering fra andre være oppfylt, sier Bru.
Ifølge Bru betyr det at Fortum selv må skaffe til veie om lag 3,8 milliarder kroner. Disse pengene kan for eksempel komme fra Oslo kommune, EUs innovasjonsfond eller andre kilder.
Regjeringen har tidligere bedt både Norcem i Porsgrunn og Fortum i Oslo om å søke EU-midler i tilfelle det ble utfallet.
Klima og miljøminister Sveinung Rotevatn minner om at Norge i vinter vedtok å kutte 50-55 prosent av klimagassutslippene innen 2030. Han mener man da ikke kommer utenom karbonfangst og -lagring:
FORNØYD II: Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn vet godt at karbonfangst og -lagring gjør det lettere for Norge å nå klimamålene.
Foto: Ole Berg-rusten / NTB– For noen industrier finnes det ingen gode alternativer for å få til betydelige kutt i klimagassutslippene, sier klima– og miljøminister Sveinung Rotevatn (V).
Han trekker fram nettopp sementindustrien som ett eksempel.
Kostbart for staten
Kostnadene for begge fangstanleggene og lagringsløsningen er beregnet til 25,1 milliarder kroner over 10 år. Av det skal staten etter planen betale 16,8 milliarder kroner. Det siste forutsetter at Fortum klare å skaffe resten av finansieringen selv. Hvis ikke Fortum klarer det, vil statens regning reduseres med 3 milliarder kroner.
– For Norge er dette et stort løft i en tid der vi har mindre handlingsrom i budsjettene våre, sier statsminister Erna Solberg (H).
Hun understreker at staten i dette prosjektet tar en større del av kostnadene og risikoen enn det som er vanlig.
– Nå håper vi at andre aktører i Europa følger etter og blir med, sier Solberg.
Blandede følelser på Klemetsrud
Ved Fortums anlegg på Klemetsrud i Oslo er det både glede og skuffelse å spore.
OPTIMIST: Direktør for karbonfangst og -lagring i Fortum, Jannicke Gerner Bjerkås, tror selskapet skal klare å skaffe nok penger på egen hånd til at staten blir med og sponser deres prosjekt.
Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix– Det er en viktig og gledelig milepæl at regjeringen er villig til å etablere en full verdikjede for karbonfangst, sier CCS-direktør Jannicke Gerner Bjerkås til NRK.
Samtidig legger hun ikke skjul på at hun hadde ønsket seg statlig støtte på linje med det Norcems anlegg i Brevik får.
– Det fikk vi ikke, men vi fikk en konkret og betydelig beløp hvis vi klarer å skaffe restfinansieringen. Det er vi veldig klare for, sier Bjerkås.
- Har dere restfinansiering på plass?
Nei det har vi ikke. Det er noe vi jobber med. Vi kommer til å søke EUs innovasjonsfond, og så får vi også se på andre muligheter.
Jubel i Brevik
GOD STEMNING: Lite å si på humøret ved Norcems anlegg i Brevik i ettermiddag etter nyheten om at regjeringen går inn for full støtte til karbonfangst og -lagringsprosjektet ved bedriften.
Foto: Bo Lilledal Andersen / NRKPå sementfabrikken til Norcem i Brevik slapp de jubelen løs da nyheten kom fra regjeringen.
– Det ligger veldig mye arbeid bak dette, og enda mer foran. Så dette betyr mye for oss. Vi er veldig lettet og veldig oppglødd, sier prosjekteier Tor Gautestad til NRK.
Også vedlikeholdssjef Knut Erik Nielsen har vanskelig for å skjule smilet i dag:
– Nå skal vi skape ny industrihistorie. Det er fantastisk, sier han.
Røkke-selskap stiger på børs
Selskapet Aker Carbon Capture, som nylig ble skilt ut fra Aker Solutions, skal levere fangst- og kjøleteknologi til anlegget I Brevik. Største eier er Kjell Inge Røkke-dominerte Aker.
Selskapet stiger kraftig på Oslo Børs på nyheten om at regjeringen velger Brevik som sin hovedsatsing. I skrivende stund er selskapet opp over 8 prosent for dagen. Siden børsslutt tirsdag er aksjen opp over 40 prosent.
Mye tyder også på at investorer har kjøpt aksjen de siste dagene i påvente av regjeringens beslutning. Siden børsslutt tirsdag er nemlig aksjen opp over 40 prosent.
BAKGRUNN: Hvis begge fangstanleggene kommer i drift, kan omfanget bli enormt:
