Livsviktige sekunder etter fødselen – nå skal jordmorstudenter øve mer på gjenoppliving

Situasjonen kommer ofte som lyn fra klar himmel på fødestua.

Alt så normalt ut under fødselen, men barnet er plutselig livløst.

Babyen puster ikke.

Redselen i øynene til mor. Maktesløsheten til partneren, som ikke aner hva hun eller han skal foreta seg.

Øyeblikket som egentlig skulle bli verdens fineste, oppleves plutselig som et mareritt.

Midt i dette scenarioet står jordmoren. Bautaen som skal redde situasjonen.

– Det er en vond følelse, sier student Mari Ellingsen.

Vil nå ut i hele landet

Det er først og fremst mye glede på fødestuene, men det kan også oppstå svært dramatiske situasjoner, forteller Linda Wike Ljungblad.

Hun er jordmor og førsteamanuensis PHD ved Universitetet i Sørøst-Norge.

Nylig presenterte hun sin doktorgrad som handler om gjenoppliving av nyfødte barn som ikke puster.

Ljungblad har laget et skreddersydd gjenopplivingskurs for jordmorstudenter i hele landet. Det første av sitt slag i Norge.

– Vi kaller det korte tidsintervallet for «the golden minute», forklarer hun.

De første seksti sekundene etter fødsel er tiden jordmor har på seg for å identifisere behovet for gjenoppliving, og starte de første gjenopplivingstiltakene.

Fordi jordmødre er med på alle fødsler, er det viktig med et fokus på deres rolle og ansvar ved gjenoppliving av nyfødte barn, forklarer Ljungblad.

I det virkelige liv er ikke dette noe som oppstår hyppig.

I Norge kommer det drøye 51.000 barn til verden hvert år.

Et sted mellom fire og ti prosent av dem trenger hjelp til å komme i gang med å puste etter fødsel.

Da er det viktig å ha kompetente og godt forberedte jordmødre på vakt, men det handler om mer enn de fysiske handlingene, sier eksperten.

Viktig trening

Rundt henne på campus i Horten står en gruppe studenter som snart skal ut i arbeidslivet, som ferdig utdannede jordmødre.

– Det aller viktigste er å få luft i barnet. For å være sikker på dette må man se at barnets bryst hever seg, sier Ljungblad.

På to senger ligger små spedbarnsdukker, som studentene øver seg på.

De gir innblåsinger med maske og bag.

Teller sekunder.

– Det er kjempeviktig å trene på slike situasjoner for jordmorstudenter, men også for erfarne jordmødre, mener Ljungblad.

Men en ting er det man utfører fysisk.

Det handler også om det man opplever og må stå i psykisk på jobb.

– Det er viktig at følelsene anerkjennes for dem som får ulike reaksjoner. Det har nok ikke vært vektlagt i like stor grad tidligere, mener forskeren.

Temaet er lite utforsket fra et jordmorperspektiv, og dermed har man heller ikke hatt kunnskapen om hvordan jordmødre opplever å stå i slike situasjoner, forklarer hun.

Jordmødrene hun har snakket med forteller at dette oppleves som krevende og stressende.

– Man kan legge skyld på seg selv i etterkant.

Andre kan bli gransket av kolleger når det skjer noe alvorlig, og føle på ubehagelige følelser som man tar med seg videre.

– Noen orker ikke å stå i yrket senere. Både på jordmorutdanningen og ute på sykehus bør det tilrettelegges for at det skal være trygt å si ting og kjenne på følelsene sine, mener hun.

Viktig erfaring

Studentene har selv fått oppleve reelle hendelser, der barnet ikke har pustet.

– Jeg har opplevd det flere ganger. Både forventet og uventet, sier Mari Ellingsen.

Hun sier det er stor forskjell på situasjonene der man er klar over risikofaktorer på forhånd, og når det oppstår helt uventet.

– Det er litt som en sjokktilstand du ikke er forberedt på, men så må du bare handle kjapt likevel.

For selv om man raskt får hjelp fra kolleger, kan det oppstå vanskelige avgjørelser og spørsmål.

– Skal jeg bli værende med teamet, eller skal jeg gå tilbake til mamma som er alene igjen, uten andre enn partneren å snakke med? Det er ikke alltid så lett å avgjøre, sier Ellingsen.

Ljungblad håper arbeidet hennes kan bidra til at jordmorstudenter og jordmødre kan forberede seg for gjenoppliving av nyfødte i et trygt læringsmiljø.

Både i Norge og andre steder i verden.

NRK har jobbet med denne artikkelen over en periode. Tønsbergs blad har også skrevet om saken, og var først til å publisere.