Det har gått fort. For litt over et år siden var munnbind noe vi så hos asiatiske turister og i enkelte yrkesgrupper. Men så kom et virus og endret den verden vi kjente.
I mange kommuner er det nå påbud om bruk av munnbind i butikker, på kjøpesentre og andre steder der mennesker samles.
Hva synes folk om livet med maske?
Thuva Rebekka Bjelland
– Jeg synes det er kjempefint at munnbind er blitt påbudt der jeg bor. Nå som alle bruker det, blir det ikke flaut.
Thuva håper vi fortsetter å bruke munnbind helt til smittefaren er over.
– Hvis vi tar dem av, er jeg redd det kan bli høyere smitte igjen.
Einar Sørlie
– Som hørsleshemmet er jeg egentlig fritatt for å gå med munnbind. Men når jeg går i butikker er det fint å kunne beskytte andre.
– Vi som hører dårlig trenger å lese på munnen. Derfor har flere av oss munnbind med vindu.
Einar skulle ønske at flere, for eksempel betjeningen i butikker og helsepersonell, brukte slike munnbind.
Sosialantropolog og trendforsker Gunn-Helen Øye forteller at det har skjedd en stor endring. Munnbind er blitt en verdenskultur.
– Nå tar mange på munnbindet når de skal ut av døra, og har det på hele tiden. For få måneder siden var det noe vi hadde liggende i veska, i tilfelle.
Øye forteller at munnbindene er noe som knytter oss sammen. Vi blir påvirket av hverandre og det miljøet vi befinner oss i.
– Mennesker er flokkdyr, og dette er blitt en del av flokkmentaliteten. Ved å bruke munnbind viser man at man er med på å bekjempe viruset, man vil være på vinnerlaget.
TRENDFORSKER: Sosialantropolog Gunn-Helen Øye tror bruken av munnbind i Norge vil følge smittesituasjonen framover.
Foto: Werner AndersonBruken av munnbind har vært utbredt lenge i andre deler av verden.
Spesielt i Asia har det vært normalt å bruke munnbind siden SARS-epidemien i 2003.
– Asiatene har en annen kultur og bor mye tettere. De har erfart hva smitte har ført til av sykdom og død. I tillegg er bruken av munnbind en måte å vise respekt og ydmykhet for dem de møter. Det viser tydelig at «jeg skal ikke smitte deg».
Munnbindene er noe som knytter oss sammen, sier trendforsker Gunn-Helen Øye. Foto: Lars Tore Endresen / NRK
Er munnbind kommet for å bli i Norge også?
– Det er et stort spørsmål. Slik verden ser ut nå tror jeg bruken av munnbind følger smittetallene. Vi har en sterk dugnadsånd, og når myndighetene har tatt dugnads-ordet i bruk, så klinger det godt i norsk kultur.
Valg av munnbind er også en mulighet for å markere en forskjell.
– Det er blitt en del av påkledningen, akkurat som sko og jeans. Folk vil vise hvem de er.
Hege Marlen Hansdatter Toreskaas
– Jeg begynte med munnbind et par uker før påbudet kom. Så når reglen ble endret var det veldig enkelt å forholde seg til. Det er jo litt ubehagelig og tett, men man venner seg til det.
Hege Marlen er sjef i en klesbutikk. Hun forteller at munnbind er blitt mote for mange.
– Mange kjøper munnbind som skal matche antrekket, og vi selger ulike munnbind her i butikken. Jeg tror munnbind har blitt en stor industri.
Jean Bernard Kamali
– Munnbind gjør det vanskelig å kommunisere og se ansiktsuttrykkene til menneskene rundt oss.
– Men for at samfunnet skal bli normalt igjen, er det viktig at vi har dette påbudet.
Jean og kompisen Niklas bruker tøymunnbind. – Det klør litt og er vanskelig å puste, men det ordner seg.
Ingeborg Heldal bor midt i Oslo der munnbind har vært en del av den daglige rutinen lenge. Som redaktør i magasinet KK følger hun motebildet tett.
Selv har hun gått til innkjøp av munnbind i mange ulike varianter, også den mer glamorøse sorten.
– Etter som månedene går kjenner jeg at behovet for om det er praktisk og mulig å puste i trumfer det som glitrer. Nå går det mest i engangsmunnbind fra apoteket, forteller hun.
BØR VÆRE PRAKTISK: Redaktør Ingeborg Heldal mener komfort trumfer gull og glitter.
Foto: PrivatSelv om det er laget mange varianter med paljetter og kjente logoer, tror hun ikke munnbindet vil få samme plass i motebildet som solbriller.
– I hvert fall ikke når pandemien er over. Da tror jeg de fleste vil synes det er behagelig å slippe.
