Hopp til innhold

Et lite utforsket maktsentrum i Vestfold

Våle prestegård og områdene rundt er blant 37 kulturmiljøer i Vestfold er pekt ut som regionalt og nasjonalt viktige. Noen har også internasjonal verneverdi. De er representative for kulturminnene i Vestfold og skal gis spesielt godt vern nå og i fremtiden.

Våle Prestegård

Områdene ved Våle prestegård var et maktsentrum i yngre jernalder og vikingtid, men er lite utforsket.

Foto: Anitra Fossum, Kulturarv Vestfold fylkeskommune

Våle prestegård og kirke er beviser på overgangen til kristen middelalder.

Sammen med Tjølling sør i Vestfold, peker dette området seg ut som et viktig og spennende område fra denne tiden.

Lite undersøkt av fagfolkene

Til forskjell fra maktsenteret i sør, er ikke dette kulturmiljøet spesielt undersøkt av arkeologer og historikere – så langt, forteller Anitra Fossum.

– Her ligger Våle prestegård vakkert til, med utsikt over store deler av distriktet. Her er det fire fredede bygninger. Det er bygningsmasse som er viktig for hele fylket, sier Fossum.

Anitra Fossum forteller at det både sør og nord for tunet på prestegården ligger gravhauger.

Les om:

Kaupang – der også

Litt lenger nord ligger Kaupang. Navnet viser vanligvis til et sted der det skjedde kaup, et ord for handel eller utveksling som var vanlig i vikingtid og langt opp i middelalderen. Slike kaupanger lå gjerne ved sjøen eller ved store elver.

Vi skal derfor ikke se bort fra at gården i dette tilfellet kan være oppkalt etter Kaupang i Tjølling.

– Områdene i Våle har vært et maktsenter i yngre jernalder og vikingtid på lik linje med Kaupang i Tjølling, men den store forskjellen er at det ikke har vært forsket noe her. Det er liten tvil om at det har bodd store høvdinger i dette landskapet, problemet er at det er lite kjent. Vi forstår ut fra navnene på områdene rundt her at det er mye uoppdaget, så dette ønsker vi å ta vare på, sier Fossum.

(Tekst fortsetter under bildet)

Gravhaug ved Våle prestegård

Rundt Våle prestegård finnes det gravhauger.

Foto: Anitra Fossum, Kulturarv Vestfold fylkeskommune

Bygda med det eldste påviste lagstedet i Europa

Litt lenger syd i bygda har arkeologene funnet spor etter et skikkelig slag. Snorre Sturlasson skriver om to slag, i 1163 og 1177 på Linnestad i Re kommune. Snorres beskrivelser av stedet med gården, elva og kloppet ligger der fortsatt.

Arkeologer har funnet pilspisser i området, så her har fagmiljøene regelrett kapslet inn et berømt slagsted fra sagalitteraturen.

– Dette er det eldste påviste slagstedet i Europa og det er vi stolte av, sier Fossum.

Les om:

(Tekst fortsetter under bildet)

Slagsted i Re

Slagstedet i Re. Søk med blant annet metallsøker førte til funn av pilspisser (innfelt). Arkeologene påviste slagstedet ved hjelp av disse og andre spor i området.

Foto: Yngve Tørrestad / NRK

Les om:

Gårdsmiljøer med røtter til jernalderen

Dette området er temmelig midt i Vestfold fylke. I østlig retning ligger Holmsvannet og Revåvannet i Fon. Kanskje ikke så kjent.

Gårdene Gjøgri, Sjuve, Revå og Hvam ligger pent på rekke. Her som ved mange andre gårdsmiljøer er det røtter til jernalderen, og gårdene har bevart rester av egne gårdsgravfelt.

Området nord for Våle prestegård

Disse områdene, nord for Våle prestegård har også vært et maktsenter i yngre jernalder og vikingtid.

Foto: Terje Gansum, Kulturarv Vestfold fylkeskommune

Flere nyheter fra NRK Vestfold og Telemark