Etterlyser tilbud for voldsofre med kjæledyr

Mange voldsofre med kjæledyr har ikke noe krisesentertilbud dersom de ikke vil reise fra dyra sine. Krisesentrene etterlyser nå en fast støtteordning for dyrepass.

Telemark krisesenter

Krisesenteret i Telemark er et av 17 krisesentre i landet som ikke kan ta imot voldsofre som vil ha med seg kjæledyr.

Foto: Sindre Thoresen Lonnes / NRK

– Vi hører jo ofte fra de som har levd i familier med vold, at de også har vært redde for kjæledyret. Det har vært en del av trusselbildet at det har vært truet med å skade dyret. Eller at de har sett at dyret blir skadet, som straff. Det skaper en enorm frykt.

Det sier Heidi Tanum, daglig leder for Krisesenteret i Vestfold.

Daglig leder Heidi Tanum ved Krisesenteret i Vestfold.

Heidi Tanum, daglig leder for Krisesenteret i Vestfold.

Foto: Silje-Carine Kikut Moen / NRK

Hun forteller at for mange kan bekymringen for kjæledyret være et hinder for å søke hjelp på krisesenter.

– En ekstra belastning

Det er et problem de også kjenner godt til på Krisesenteret i Telemark.

– Vi har flere eksempler på det. I tillegg til det å være utsatt for vold, så er det tydelig at det er en ekstra belastning, sier daglig leder Svein Gjerseth.

Han forklarer at mange av voldsofrene de møter, ikke har nok penger til å sette kjæledyret på kennel.

Daglig leder Svein Gjerseth ved Krisesenteret i Telemark.

Daglig leder Svein Gjerseth ved Krisesenteret i Telemark.

Foto: Silje-Carine Kikut Moen / NRK

Både Tanum og Gjerseth ønsker en fast ordning for pass av dyr. I dag har ikke de to krisesentrene noe tilbud til beboere med kjæledyr, blant annet på grunn av allergi og mangel på plass til dyra.

Det er de ikke alene om. Ifølge Krisesentersekretariatet gjelder det 17 av landets 45 krisesentre.

Noe voldsofre trenger hjelp med

Margunn Bjørnholt er forsker ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS). For et par år siden intervjuet hun personer som har vært utsatt for vold fra partneren sin.

Flere av dem fortalte at voldsutøveren også var voldelig mot kjæledyr, eller truet med å være det.

– Det er viktig å ha med seg for alle som møter voldsutsatte, at dette kan være en del av det som den som er utsatt for vold må ha hjelp til å løse, sier Bjørnholt.

Margunn Bjørnholt er Forsker 1 ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.

Margunn Bjørnholt, Forsker I, Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.

Foto: Annika Belisle / NKVTS

I fjor kom en undersøkelse fra NKVTS. Den viste at 4 prosent av unge mellom 12 og 16 år i Norge, hadde sett at en voksen hjemme skadet familiens kjæledyr. Det var en tydelig sammenheng mellom dette, og vold mellom foreldrene. De fleste av ungdommene hadde også selv blitt utsatt for vold.

Utenom denne studien, finnes det lite statistikk som sier noe om vold mot dyr som en del av vold i hjemmet.

Vil at staten skal betale

Krisesentersekretariatet forteller at det fins ulike tilbud til beboere med dyr.

Noen steder får beoerne ha kjæledyr på rommet. Andre krisesentre får hjelp av frivillige organisasjoner som har fosterhjem for dyr. Klesprodusenten Stormberg støtter kennelutgifter for fem krisesentre.

Silje Hjemdal i Fremskrittspartiet.

Silje Hjemdal i Frp vil ha en forsøksordning med statlig støtte til kennelutgifter for krisesentre.

Foto: Bjørn Inge Bergestuen / Frp

Nå vil Frp ha et prosjekt der staten betaler for kennel for dyreeiere som bor på krisesentre. I en merknad til nasjonalbudsjettet foreslår partiet at dette bør inn i den nye handlingsplanen mot vold i nære relasjoner.

– Hvis man kan redde mennesker fra å flytte hjem igjen til en voldsutøver og overgriper, så synes jeg det er en veldig god grunn i seg selv til hvorfor man bør vurdere å støtte dette. Jeg håper derfor andre partier vil stille seg bak forslaget, sier Silje Hjemdal i Familie- og kulturkomiteen på Stortinget.