Kommuner bruker oftere og mer kassakreditt

Når ansatte som lærere og hjemmehjelpere skal ha lønn, betaler flere norske kommuner med kassakreditt.

Dette fungerer på samme måte som et kredittkort for deg og meg.

Kommunene kan bruke av kontoen når de ikke har egne penger tilgjengelig.

Det er ikke lenger uvanlig at kommunekassene går tomme før alle lønninger er utbetalt.

Trekker oftere og mer

Norges største bank, DNB, har et kundeforhold med hver femte kommune i Norge, det vil si over 70 av landets 357 kommuner.

På oppfordring fra NRK har banken gjort en opptelling.

Den viser nærmere en dobling i antall henvendelser fra kommunene om kassakreditt, i forhold til tidligere år.

Og utestående kreditt har aldri vært høyere.

– Vi merker at flere av de kommunene som har kassakreditt hos oss trekker oftere og noe mer nå enn før, sier Terje Christiansen, som er leder for offentlig sektor i DNB.

Han legger til at for mange kommuner kan denne løsningen være en fin forsikring mot betalingsproblemer på et enkelt tidspunkt.

Men for andre er det langt mer krevende.

Ingen «quick fix»

Kragerø kommune er blant dem som har forsynt seg stadig mer fra kredittkontoen det siste året.

Det er blitt gjort i en periode hvor kommunen har brukt mer penger enn den har hatt inntekter.

Kassakreditten i Kragerø var for ett år siden 50 millioner kroner. I oktober i fjor ble den doblet til 100 millioner kroner.

I mars ble den doblet igjen til 200 millioner kroner.

Og det kan bli behov for ytterligere økning hvis kommunen fortsetter å bruke mer penger enn den har inntekter.

Bare kassakreditten fører nå til millionbeløp i renteutgifter for den fattige kommunen.

Det betyr at kommunen har mindre penger å bruke på viktige oppgaver som eldreomsorg og skoler.

Ordfører Charlotte Therkelsen (R) sier at det er dyrt å være en fattig, også for kommuner.

– Det er kjempedyrt med kassakreditt. Det er jo de dyreste lånene vi har og noe vi gjerne skulle unngått.

Kommunen går en tøff høst i møte og det jobbes nå med å finne en rekke små og store kutt som kan få økonomien i balanse.

Kan låne nærmest ubegrenset

Seniorforsker ved Telemarksforskning og ekspert på kommuneøkonomi, Kjetil Lie, mener det er grunn til å rope varsku hvis enkelte kommuner får stadig mer kortsiktig gjeld.

– Varsellampene bør på da. Det er på sett og vis en ond sirkel.

Han mener at økningen skyldes at flere kommuner opplever strammere økonomi.

Kommunen som har hatt størst problemer de siste årene er Moskenes kommune i Nordland.

I bankene er kommunene likevel populære kunder. Det skal mye til før en kommune får nei fra bankene til et lån.

Selv om kommuner ikke kan låne ubegrenset med penger, er norske kommuner veldig kredittverdige og kan låne nærmest ubegrenset, ifølge DNB. Kredittverdighet er evnen til å betjene sin gjeld.

Men det er ikke bare den kortsiktige gjelden som øker.

Den totale gjeldsveksten i norske kommuner viste i juli rekordhøye 9.9 prosent for den siste perioden på tolv måneder.

I oversikten fra SSB går grafen for gjeldsvekst nå oppover for kommunene, mens den har gått motsatt vei for husholdningene.

En analyse som ble gjort av SSB i 2019, viste at norske kommuners gjeld da var firedoblet siden år 2000.

Lånene til investeringer har vært størst innen følgende tjenester:

Vann, avløp og renovasjon
Grunnskole
Helse- og omsorg
Kommunale boliger

Må redde seg selv

I Kragerø har Statsforvalteren grepet inn og nekter fortsatt å godta kommunens budsjett for 2024.

Kragerø er samtidig blant et økende antall kommuner på Robek-lista. Det er et register over kommuner som ikke har hatt god nok kontroll på økonomien.

Verken Kragerø og eller andre kommuner med stor gjeld kan vente seg noen ekstra penger fra staten for å rydde opp i økonomien.

Det må de ordne opp i selv.

– Det er ingen som kommer for å hjelpe en kommune som er i en vanskelig økonomisk situasjon, sier assisterende statsforvalter i Vestfold og Telemark, Fred-Ivar Syrstad.