Kjerstin fikk livet endret som 17-åring – vil at barn skal spørre

Den ene dagen var hun 17 år, bodde hjemme hos mamma og pappa, og var en aktiv turner og trener.

I løpet av et døgn var livet til Kjerstin Hogstad snudd på hodet.

Fem år etter vet hun fortsatt ikke hvorfor det skjedde.

Det har ikke vært mulig å slå fast om lammelsen skyldes undersøkelsen eller om det kan være andre årsaker.

Det startet med en finger som ikke ble helt bra etter et fall på trampolinen i 2016. Hun ble undersøkt flere ganger, både på sykehuset i Skien og ved Rikshospitalet.

Ved Rikshospitalet ønsket de å undersøke om Kjerstin Hogstad kunne ha underliggende sykdommer. I 2018 ble hun bedt om å komme for å ta flere prøver, blant annet en ryggmargsprøve.

– Jeg gikk inn på Rikshospitalet for å ta en undersøkelse, og kom ut igjen uten å kunne gå, sier hun.

Hun var helt uforberedt på at det kom til å ende så dramatisk.

– Det kom helt ut av det blå, og var et sjokk for både meg og familien min.

Kunne ikke flytte hjem

Etter kort tid var hun helt avhengig av rullestol.

Hun kunne ikke bo hjemme hos foreldrene sine. Huset med trapper, høye terskler og lite kjøkken var ikke lenger mulig å bo i for en rullestolbruker.

Etter tre måneder på sykehus ble hun flyttet til et helsehus i hjemkommunen Skien.

Der bodde hun i 13 måneder, sammen med stort sett bare eldre mennesker.

– Jeg gikk fra å være turntrener og aktiv hver dag, til å sitte på en institusjon og ikke ha det som jeg ønsket det, sier hun.

Mener det er viktig at barn spør

Nå eier hun sin egen leilighet med bemanning døgnet rundt.

Hun har også god hjelp av brukerstyrt personlige assistent (BPA).

– Takket være den ordningen har jeg mulighet til å leve som en 22-åring og ikke være innesperret i eget liv. Det er jeg veldig glad for, sier hun.

Kjerstin merker at barn kan kikke på henne når hun kjører rundt i rullestolen.

Det bryr hun seg ikke om. Hun tror det blir mindre fordommer, hvis de får svar på det de lurer på.

Derfor har hun engasjert seg i den frivillige organisasjonen «La barna spørre». Der ble hun nylig nestleder.

Ungdom og unge voksne i organisasjonen drar ut på skoler for å fortelle om det å leve med en funksjonsnedsettelse.

– De spør uten filter, og det er bra, forteller hun.

– Jeg trives godt med å prate med barn. På den måten kan jeg fortsatt gjøre noe av det jeg gjorde før, sier hun.

Hun håper flere skoler vil ta imot tilbudet.

– Stort sett får vi ikke svar tilbake fra skolene. Men de skolene som tar imot tilbudet, er veldig fornøyd. For meg betyr det mye, sier hun.

Dette er noen av spørsmålene barn stiller henne:

Ikke uvanlig

Rikshospitalet kan ikke kommentere saken om Kjerstin Hogstad.

Men det finnes tilstander der kroppen reagerer med funksjonssvikt, uten at det er skade i nervesystemet, forklarer Birgitte Boye.

Hun er professor og overlege, og leder avdeling for psykosomatikk og CL psykiatri for voksne ved Oslo universitetssykehus.

Tilstanden kalles funksjonell nevrologisk lidelse og er ganske vanlig, påpeker hun.

– Det kan for eksempel være at man blir lam eller følelsesløs i en del av kroppen, som en arm eller et bein, eller havner i rullestol. Det kan være alle varianter, sier Boye.

Undersøker man sentralnervesystemet og hjernen, finner man ikke en skade, slik man finner ved slag eller MS, forklarer hun.

– Vi vet ikke hvordan det oppstår.

For noen er det mulig å trene kroppen til å fungere igjen, mens for andre kan skaden vare livet ut, forteller hun.