Hopp til innhold

Kampen om matjorda blir tøffere

Vekst i folketall på Østlandet skaper økt etterspørsel etter arealer. Hvert år forsvinner tusenvis av mål med matjord under asfalt og grunnmurer.

Knut Ingar Nalum står i åkeren på gården i Sandefjord.

Knut Ingar Nalum ønsker seg mer jord.

Foto: Mette Stensholt Schau / NRK

Bonde Knut Ingar Nalum i Sandefjord dyrker korn, grønnsaker og bær. På tunet har han en gårdsbutikk.

– Rett-i-munnen-mat, kaller han det. Brokkoli, blomkål, dill og kål står i lange rader. To ansatte går og luker.

Nalum har lenge jaktet på mer jord han kan dyrke mat på.

Han eier 75 mål, leier 205 mål og ønsker seg minst 100 mål til.

Nærbilde på rød knutekål

Knutekål er klar for høsting.

Foto: Mette Stensholt Schau / NRK

Attraktiv jord

Ett mål god matjord i Vestfold koster 15.000 til 20.000 kroner når en bonde skal kjøpe den. Prisen bestemmes av landbrukskontoret i kommunene.

Hvis jordet blir regulert til næring, er det helt andre priser.

Prisen kan bli 20 ganger høyere.

– Jeg kan ikke betale det, sier bonden Knut Ingar Nalum. Da lønner det seg ikke å dyrke.

Les også: Krigen i Ukraina kan føre til kornkrise

Østfold kornlager
Østfold kornlager

Usikker på neste generasjon

Vi har 10 millioner mål dyrket mark i Norge. 60 prosent egner seg bare til gress.

Siden andre verdenskrig har vi mistet 1,2 millioner mål dyrkbar jord.

Men det har blitt strammet inn.

I fjor forsvant 3104 mål med dyrket mark, ifølge tall fra SSB. Det er det laveste siden 2009.

Bonde Knut Ingar Nalum står ute i grønnsaks-åkeren.

Bonde Knut Ingar Nalum vil gjerne dyrke mer mat. Men da trenger han mer jord å dyrke på.

Foto: Mette Stensholt Schau / NRK

Bonden i Sandefjord har ringt rundt i et forsøk på å få leie eller kjøpe jorder.

Svaret er nei overalt. Han mener pris er årsaken. Det er mer å tjene på å selge til utbyggere.

Han er fjerde generasjon på gården. Får han ikke mer jord, og dermed mer i inntekt, så kan det bli vanskelig for neste generasjon å leve av matproduksjon, tror han.

Nullvisjon er ikke mulig

Regjeringen lager nå en ny strategi for jordvern.

Det skal bli vanskeligere for kommuner å si ja til planer om boliger og næringsbygg på dyrkbar mark.

Statistikk for hva matjord blir omdisponert til. Kakediagram.

Det som var dyrka marka blir omdisponert til andre formål.

Foto: Kilde: Kommunal forvaltning av landbruksarealer / SBB

Men noe vil alltid gå tapt, sier landbruksminister Sandra Borch.

Landbruks- og matminister Sandra Borch på besøk i Bjerkreim i Rogaland.

Landbruksminister Sandra Borch vil ikke begrense kommunenes rett til å omdisponere dyrket jord til andre formål.

Foto: Øystein Otterdal / NRK

– En nullvisjon vil være vanskelig på grunn av samferdselstiltak som jernbaneutbygging, gang- og sykkelveier og så videre der noe dyrka mark av og til må tas.

Fylkene rundt Oslofjorden har det største presset på arealer. Bare i 2021 flyttet nesten 24 000 hit.

Samtidig er det her man har best klima og jordsmonn for dyrking av korn og grønnsaker.

I Vestfold dyrkes cirka 25 prosent av alle grønnsaker her i landet.

Folketallet i Vestfold økte med 1 prosent i 2021. Sandefjord økte enda litt mer.

Les også: Nå blir det vanskeligere å bygge på matjord

Sentrumsnær åker i Rissa, Indre Fosen
Sentrumsnær åker i Rissa, Indre Fosen

Lettere å snakke om nå

Hans Huseby har vært bonde, men slapp datteren til for noen år siden. Selv flyttet han opp på en fjellknaus med utsikt over jordene. Alt for å bevare jorda.

Hans Huseby, leder i Jordvernforeningen i Vestfold ute i skogen.

Leder i Jordvern Vestfold, Hans Huseby.

Foto: Mette Stensholt Schau / NRK

Som styremedlem i Jordvern Norge kjemper han for å redde mest mulig dyrket mark.

– Vi merker en økt interesse, forteller han og opplever at det er enklere å få oppmerksomhet om jordvern nå enn for bare fem år siden.

– At vi har arealer vi kan dyrke mat på i dag og i all framtid, er veldig viktig, understreker han.