– En god mulighet til å ta en grytevakt for bestemor som vil, men ikke kan

Mange av dem som vanligvis står grytevakt, kan ikke gjøre det i år på grunn av koronapandemien. Nå frir Frelsesarmeen til de yngre.

Jan Erik Eriksen

VETERAN: Jan Erik Eriksen har samlet inn millioner opp gjennom. I år ble det endring i planene.

Foto: Fredrik Hansen / NRK

Mange av de trofaste julegrytevaktene til Frelsesarmeen er eldre og i risikogruppen. De må derfor holde seg borte fra grytene i år.

– Det blir rart, sier Jan Erik Eriksen fra Nøtterøy.

80-åringen har vært soldat i Frelsesarmeen siden han var 16. I en mannsalder har han stått på julegrytevakt. Men i år blir ikke det noe av.

– De vil helst ikke at vi som er i risikogruppen står vakt i år. Jeg har god helse, og kunne tenkt meg å stå julegrytevakt i år også. Det blir rart, sier Eriksen.

Han håper imidlertid å gjøre comeback i 2021.

– Det er en fantastisk oppgave. Folk er veldig hyggelige og imøtekommende. Så det har alltid vært en fryd.

Etterlyser yngre krefter

– Vi ønsker å utfordre de unge og friske. I år er det en god mulighet til å ta en grytevakt for bestemor som vil, men ikke kan, sier Thomas MacKinnon i Frelsesarmeen i Tønsberg.

Thomas MacKinnon i Frelsesarmeen i Tønsberg holder en av julegrytene som skal ut i bybildet i desember 2020.

JULEGRYTER: Thomas MacKinnon inspiserer en av julegrytene på lageret i Tønsberg. Helt siden 1901 har de vært å se på gatehjørner og torg. 1. desember er de på plass igjen.

Foto: Vegard Lilleås / NRK

– Å få nok vakter er en utfordring flere steder i landet i år, sier Geir Smith-Solevåg, kommunikasjonssjef i Frelsesarmeen.

De oppfordrer derfor de som kan og vil til å ta en vakt ekstra.

– Vi håper også det kommer flere nye til i år og at folk tar kontakt med Frelsesarmeen lokalt.

Avdelingssjef for kommunikasjon Geir Smith-Solevåg i Frelsesarmeen

VIKTIG: Pengene folk gir i julegryta, blir året igjennom til mat, klær, gaver, omsorg og fellesskap for barnefamilier, aleneforsørgere, minstepensjonister, ensomme eldre og rusavhengige, sier Geir Smith-Solevåg.

Foto: Mette Randem

Slik det ser ut nå, må 6 prosent av stedene deres droppe julegryter i år på grunn av mangel på vakter.

I 2019 var det 223 gryter plassert ut fra Mandal i sør til Kirkenes i nord.

Det ble samlet inn nesten 33 millioner kroner, og lagt ned 16.627 timer av dem som stod vakt.

Mange nye trenger hjelp

Frelsesarmeen er avhengig av denne inntekten for å kunne hjelpe de som trenger det. Det gjelder hele året, men kanskje spesielt julen i annerledes-året 2020.

På grunn av pandemien, er det nemlig mange nye ansikter som søker hjelp.

– 80 prosent av stedene våre melder i en fersk internundersøkelse om pågang fra nye hjelpetrengende. Vi forventer derfor at også julehjelpen får økt omfang i år, sier Smith-Solevåg.

Hagos Halefom er frivillig i Frelsesarmeen i Tønsberg. Her forbereder han matudelingen som skjer hver onsdag.

JULEHJELP: Hagos Halefom bærer bærepose på bærepose med mat som skal deles ut i Tønsberg. Mot jul blir det enda travlere for Halefom og de andre i Frelsesarmeen.

Foto: Vegard Lilleås / NRK

Mye skyldes permitteringer og folk som har mistet jobben uventet.

– Vi er i kontakt med mennesker som opplever for første gang å ikke kunne mestre egen hverdag.

Hvem som helst kan bidra

– Mange tror man må være kristen eller engasjert i Frelsesarmeen for å stå julegrytevakt, men hvem som helst kan melde seg, sier Thomas MacKinnon.

Så lenge du ikke er i risikogruppen, vel å merke.

– Noen står alene, noen står to og to. Det er uansett en fin opplevelse, lover MacKinnon.

Jan Erik Eriksen (80). Soldat i Frelsesarmeen og julegrytevakt i en årrekke.

Her er Jan Erik Eriksen fra tidligere år.

Foto: Kristin MacKinnon