Intensivsykepleiere pepres med meldinger på fritiden

Flere intensivavdelinger på norske sykehus har høyt arbeidspress.

Pasienter er lagt inn med korona og RS-virus. Det er stort behov for folk på jobb, men få intensivsykepleiere å ta av. Mange har sluttet og flere er sykemeldt.

For å fylle vaktene på Sykehuset i Vestfold (SiV), lokkes sykepleiere med ekstra betalt for å ta flere vakter og jobbe overtid.

Vaktene fylles blant annet ved at sykehuset sender SMS, og den som vil kan melde seg.

– I oktober kom det 22 meldinger med 47 ledige vakter, sier Malene Bromark, plasstillitsvalgt på intensiven.

Meldingene sendes også ut til de som er ferdig på vakt.

Lista med ledige vakter er lang.

– Skikkelig stressa

Bromark synes det er fint at de som vil jobbe ekstra, har muligheten, men sier det sliter på kollegene.

– Noen sier de blir skikkelig stressa når de får melding på kvelden. De tenker de må hjelpe til og føler på et ansvar overfor sine kolleger, sier hun.

Hun oppfordrer kolleger til å kjenne sine begrensninger.

– Mange står i dette over lang tid, og blir blind på belastningen. Så orker man plutselig ikke mer og blir kanskje sykemeldt.

Bromark sier mange ikke orker å ta på seg ekstra arbeid.

– Når meldinger sendes ut, er det få som svarer. Ofte blir det de som allerede er på jobb som går overtid, da man ikke får tak i andre, sier hun.

For å få flere til å stille har sykehuset måttet lokke med ekstra honorarer til ansatte som jobber ekstra. Bromark sier det har fått flere til å melde seg.

Slik kan meldingene se ut:

Dobling av oppsigelser

Ann Helen Kværne leder NSFs lokalgruppe for intensivsykepleiere, og sier mange takker ja til ekstravakter for å støtte kolleger.

– Vi vet at det er fælt å være på jobb med en person for lite. Derfor går man doble vakter for å bidra, sier Kværne.

Omkring 12 ansatte har sagt opp jobben på intensivavdelingen på kort tid. På Ullevål sykehus har også ansatte sluttet.

– I de fleste avdelinger sier 4–5 prosent opp hvert år. Det har vært en dobling på intensiven det siste året.

Både Kværne og Bromark er enige om hva som må til for å redusere belastningen på sykepleierne.

– Grunnbemanningen må bli høyere.

De argumenterer med at sykepleierne er godt rustet til å jobbe under høyt press, men ikke over lang tid.

Etterlyser bedre planlegging

Fylkesleder Randi Askjer i Sykepleierforbundet i Vestfold og Telemark sier problemstillingen gjelder hele landet. Askjer har fått signaler fra medlemmene om at det er svært belastende å motta sms-er fra sykehuset hver dag.

– De føler de aldri har fri, fordi de blir minnet på den vanskelige situasjonen på sykehuset.

Hun ber om bedre planlegging fra ledelsen.

– Jeg synes det individuelle ansvaret sykepleierne tar på seg nå om dagen det blir veldig stort. Det er egentlig et systemansvar som sykehuset må planlegge bedre for, sier Askjer.

– Skjønner det er krevende

Sjef ved kirurgisk klinikk Siri Vedeld Hammer berømmer innsatsen til sykepleierne.

– Det ligger til profesjonen at sykepleiere er dedikerte og tar et stort ansvar. Men ansvaret for driftssituasjonen ligger i vår linje som ledelse, sier Hammer.

Hun ønsker å få til en økning av grunnbemanningen. Det jobbes nå med å utdanne flere intensivsykepleiere.

– Utdanningen tar opptil to år etter vanlig sykepleierutdanning. Til sommeren har vi et kull på 11–12 sykepleiere, sier klinikksjefen.

På kort sikt forskyves sykepleiere fra andre avdelinger til intensivavdelingen ved behov.

– Er det greit å sende ut meldinger til ansatte til enhver tid?

– Jeg skjønner det er veldig krevende. Vi har et system som sender ut varsler fra bemanningsenhet og fra lederne. Vi må diskutere om det er andre måter å jobbe på, hvis det oppleves slik, sier Hammer.