Mistet åtte familiemedlemmer i Auschwitz

Lørdag er det 80 år siden skipet D/S Donau forlot Oslo med kurs mot Polen.

Destinasjon: Auschwitz-Birkenau. Den største av tyskernes konsentrasjonsleirer.

Det var 529 jøder om bord, men kun ni kom tilbake i live. En av dem var Herman Sachnowitz fra Larvik.

Han døde 56 år gammel i 1978. Men han rakk å fortelle historien i boken «Det angår også deg».

Stappet stappe i trompet

Han forteller om livet på innsiden av gjerdene og ulike kreative grep som holdt døden på avstand.

Sachnowitz var musiker og spilte trompet. Det skaffet han fordeler ved at han fikk spille i orkester for å underholde tyskerne.

Det betød en større sannsynlighet for å få tak i mat.

På Hitlers bursdag ble det arrangert fest i SS-kantina. Herman skulle spille. Orkesteret ble plassert i enden av salen ved kjøkkenet.

I boka forteller Sachnowitz at han listet seg bort til en dunke med potetstappe. Hele munnstykket til trompeten fylte han med stappe.

Like etterpå krevde en SS-offiser at orkesteret skulle spille.

Sachnowitz svelget maten i to store gulp. Men trompeten var full av stappe.

«Jeg bøyde meg over min sidemann, rykket trompeten fra ham og satte den for munnen, og dermed klang fanfaren gjennom blokken.», står det i boken.

– Skjør hukommelse

Riksantikvaren skal nå frede huset til Sachnowitz i Larvik.

Der vokste han opp sammen med foreldrene, fire søstre og tre brødre. Moren døde før krigen. Under krigen ble hele familien sendt til konsentrasjonsleirer. Bare Herman Sachnowitz overlevde.

Etter krigen bodde han der sammen med sin kone og to barn.

Døtrene hans synes det er bra at barndomshjemmet skal fredes.

Datteren Marion Sachnowitz Gamain mener at det vil bidra til at minnet om familien vil leve videre. Det skriver hun i en høringsuttalelse.

Ulla Nachtstern i Vestfoldmuseene er opptatt av at historien om livet i Auschwitz blir fortalt.

– Mennesket har en veldig skjør hukommelse. Samfunnet trenger å bli minnet på det som har skjedd, sier hun.

Hun sier Sachnowitz har en stor plass i den norske historien om holocaust.

Gjemt i veggen

I dag bor Berit Rustenberg og Petter Knutsen i boligen. De er glade for at huset nå blir fredet.

Paret får stadig besøk av skoleklasser og andre som er nysgjerrige på historien.

De har selv har oppdaget en bit historie i veggene. Et spor fra eldre tider var gjemt i en bulk i malingen.

– Jeg skrapte ut en liten rull med pergament med hebraisk skrift inni. Det var skrift fra toraen som var typisk for jødiske hjem, sier Rustenberg.

Lærer barn om grusomheter

Ane Ringheim på Larvik museum jobber med å lære barn om historien til Sachnowitz.

Hun er opptatt av å lære elever om hva slags retorikk som ble brukt i omtalen av jøder før i tiden og eksempler på samme type retorikk i dag.

– Vi snakker også mye med elevene om å forsvare demokratiet, sier Ringheim.

Ifølge Ringheim har det til nå blitt fredet få kulturminner knyttet til nasjonale minoriteter. Det ønsker Riksantikvaren å endre på.

Gamle minner

Det er ikke bare Sachnowitz-huset som fredes. Nylig ble også deportasjonsmonumentet på Akershuskaia i Oslo fredet.

Fredag ble det kjent at Riksantikvaren freder statuen av Cissi Klein.

Statuen er et minnesmerke over jødiske barn og tenåringer som ble drept i Holocaust.

– Det at vi freder dette minnesmerket, er ikke en verdinøytral handling. Tiden nå er ikke bare preget av mangfold og inkludering, men også av ny krig i Europa. Norge sviktet barn og unge som Cissi Klein for 80 år siden, sier riksantikvar Hanna Geiran.