– Tenk deg at du skal ta imot et mobiltelefonsignal fra bakken og mottakeren din er 36 000 kilometer unna. Da skal du ha ganske følsomt elektronikkutstyr for å klare det, forteller Grunde Joheim, prosjektsjef i Kongsberg Norspace.
På bordet står en stor firkantet og gullfarget metallboks med en lang rekke inn- og utganger for elektronisk utstyr. Dette er en kvalifikasjonsmodell som har vært gjennom røff behandling for å sjekke at den kvalifiserer til å bli sendt ut i verdensrommet. Når testene er bestått, lages det nye som blir montert i satellittene.
En nøyaktig kopi av denne boksen svever akkurat nå 36 000 kilometer over hodet på amerikanerne i en satellitt som heter TerreStar og som gir både bredbånd og telefoni dersom bakkenettet skulle kutte.
– Satellitten kan ta over både data og telefonikommunikasjon direkte dersom det for eksempel skjer en katastrofe som tar ut det landbaserte nettverket, forteller Grunde Joheim.
Testregime
Vi er inne på et av testrommene hos Kongsberg Norspace. Gjennom et glassvindu ser vi noe som ligner en diger høyttaler, den som leverer de dype tonene eller subben om du vil. Oppå den er det festet utstyr som bygges for verdensrommet, og så settes den i gang med ganske så heftige vibrasjoner.
Denne testeren skal simulere vibrasjonene som oppstår når romraketten skytes opp og ut i verdensrommet. Komponentene som de lager i Horten må tåle det, i tillegg til å klare seg ute i verdensrommet i omtrent 20 år.
Nytenkende og litt gammelt
Når varen du lager og selger blir sendt 36 000 kilometer til himmels, kan det by på et par utfordringer dersom noe skulle streike, eller kanskje bli utdatert. Det må det tas hensyn til i produksjonen av utstyr for verdensrommet.
– Vi må benytte teknologi som er velprøvd, og som vi vet vil vare i minst 20 år. Samtidig må vi bygge utstyr som vil fungere for IT-verden om 20 år. Det forteller administrerende direktør i Kongsberg Norspace, Ellen Dahler Tuset. Vi må være både konservative og fremtidsrettede på det vi lager, legger hun til.
Dahler Tuset og Kongsberg Norspace ser at det blir stadig mer behov for teknologien de lager i Horten. For i verdensrommet er det nemlig ganske fullt. Ikke nødvendigvis av satellitter, men av signaler. Og med mange signaler som svirrer rundt, stilles det krav til utstyret som svever der oppe. De må nemlig fange opp og gjøre de signalene de skal ha, så rene og tydelige som mulig.
– Det vi ser i verden i dag, er at det stilles krav om å være på nett. Man tar i bruk mer internett, og vi bruker mer bredbånd. Vi streamer, og vi skal helst se bestemor på video når hun er på cruise i Karibia. Da må en ha brebånd- og telefontilgang der det tradisjonelt ikke er det, forteller Ellen Dahler Tuset.
