I 1898 kjøpte Norges mest kjente billedkunstner sin første eiendom.
Den da 34 år gamle Edvard Munch falt for idylliske Åsgårdstrand, en snau mil nord for Tønsberg.
Et lite gult hus, med en stor hage, ble stedet der kunstneren og familien skulle tilbringe varme sommerdager.
I hagen skal den verdenskjente kunstneren ha malt flere av sine mest kjente verk.
Deriblant Pikene på broen (bildet), Fire piker i Åsgårdstrand og Livets Dans.
Huset er i dag et populært lite museum.
Det rommer både kunst og eiendeler etter Edvard Munch.
Kan hagen gi enda mer informasjon om hvordan han levde?
I deler av hagen kan de gå effektivt til verks ved hjelp av gravemaskin, men man kan på ingen måte forhaste seg av den grunn.
Hele området er fredet.
Andre steder går ekspertene derfor mer varsomt frem, med graveskje og metalldetektor som egnede verktøy i skattejakten.
Og skatter finner de.
En del av en krittpipe viser at noen har røyket tobakk i Munchs hage. Var det kunstneren selv som tok seg en blås?
Denne mynten kan dateres til Munchs levetid. Kan den ha vært i billedkunstnerens lommebok?
En 22 kaliber kule er blant funnene i Munchs hage i Åsgårdstrand.
Graver i kunstnerens husholdningsavfall
Nylig ble det mye roping i hagen.
– Da fant vi malingstuber. De må jo ha tilhørt Munch, sier Trude Aga Bruun engasjert.
Truls Waarhus er ikke mindre entusiastisk.
Han har ansvaret for å bruke metalldetektor i hagen, og har allerede funnet mange spennende gjenstander.
En 22 kaliber kule for eksempel. Toppen av en champagneflaske. Biter av en krittpipe. Keramikk, knapper, spenner, korker og malingsrester.
– Det føles jo veldig spesielt å holde i noe Edvard Munch har fikla med før deg, sier han.
Truls Waarhus søker med metalldetektor i hagen ved Edvard Munchs eiendom i Åsgårdstrand.
Foto: Gry Eirin Skjelbred / NRKAlt de finner er av interesse.
Selv rester av avfall kan være med på å fortelle en historie.
Det er sammensetningen av det de finner som gir ny kunnskap. Det man ikke kan lese seg til i historiebøkene.
– Til og med et dyrebein fra søpla hans kan si noe om hva han spiste til middag. Han skulle bare visst hva vi graver i, han godeste Munch, ler Bruun.
Ekspertene har brukt gamle foto, men også malerier Munch malte i arbeidet. Bjørn Anders Fredriksen, 1.-amanuensis ved NMBU (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet) med «Blomstrende morelltre». Det skal illustrere hagen, slik Munch så den selv.
Foto: Gry Eirin Skjelbred / NRKHistorietunge omgivelser
Gravingen handler imidlertid om noe helt annet enn en tilfeldig skattejakt.
Her er det spennende planer på gang.
De ansatte ved museet har ettergått en rekke med gamle dokumenter, fotografier, brev og kommunale vedtak for å lære mer om Munch og familiens forhold til hagen.
Solfrid Sakkariassen, fagansvarlig Munchs Hus.
Foto: Gry Eirin Skjelbred / NRKGravearbeidene er en del av et forprosjekt for å se på hvilke muligheter som finnes.
– Prosjektet har mange lag. Alt fra å finne ut hvordan det så ut til å knytte det til livet hans, forklarer Solfrid Sakkariassen. Hun er rådgiver og fagansvarlig for Munchs hus.
Flittig brukt
Man vet allerede en del om det som foregikk i hagen, og hvordan den tidligere eieren ønsket å ha det.
Munch ville nemlig ha en nyttehage, forklarer eksperten.
– Det var stikkelsbær, rips, solbær og grønnsakbed, forteller hun.
Edvard Munch fotografert som ung. Han var 34 år gammel da han kjøpte eiendommen i Åsgårdstrand.
Foreløpig har de bare gravd opp det man kaller prøveruter på tomten i Åsgårdstrand.
Om det blir tilbakeføring eller en gjenskaping av hagen avhenger av hvor solid dokumentasjonen er.
– Vi håper det kan bidra til en ny opplevelse av Munchs hus som museum, og knytter hus og hage sammen til en helhetlig eiendom.
