«Kan noen snille sjeler låne meg 3000 til husleie denne måneden. Betaler tilbake ved lønning.»
«Kan noen låne meg 2800 til mandag. Har sykdom i familien og trenger penger til reiseutgifter.»
Gjennom lukkede grupper på Facebook formidles kortsiktige lån mellom privatpersoner. I meldingene spørres det om penger til både husleie og regninger.
Prisen for å låne er høy.
NRK har sett eksempler der de som låner 1000 kroner betaler tilbake 1600 kroner, mens de som låner 2500 kroner betaler tilbake 4100 kroner for lån i 1–2 uker.
Avslo tilbudet
En kvinne NRK har vært i kontakt med, spurte om lån. NRK sett meldingene hun fikk fra en av administratorene i gruppa.
Der blir hun bedt om å sende en kopi av siste lønnsslipp og dokumentere hvor hun bor ved å vise ID og en konvolutt med adressen sin.
Gjorde hun det, kunne hun få et lån i 14 dager mot å betale 65 prosent mer tilbake.
Kvinnen, som ønsker å være anonym, avslo tilbudet.
– De har en forferdelig rente. Dette er lånehaier som utnytter folk i en pressa økonomisk situasjon, sier hun.
– Setter deg i fare
NRK har sjekket to grupper rettet mot nordmenn, som tilbyr lån mellom privatpersoner.
Felles for begge gruppene er at du må akseptere at utlåner kan oppsøke deg hjemme dersom du ikke betaler.
I gruppereglene du må akseptere for å bli medlem, står det:
«Hvis du ikke betaler tilbake i tide, faller du ut av gruppen, med mindre du har gjort en avtale med din långiver. Dersom du ikke overholder avtalene dine med utlåner, har han rett til å oppsøke deg på adressen din samt stille deg ut på Facebook Scam Sites.»
Marte Eidsaa Larsen, gjeldsrådgiver i Nav, reagerer på praksisen.
– Du setter deg selv i fare ved å akseptere slike betingelser. Det skremmer meg hvis dette er tilfelle, sier hun.
Inndrivelse av pengekrav er lovregulert, og Larsen stiller spørsmål ved lovligheten av denne lånevirksomheten.
– Som utlåner har du plikt til å drive god inkassoskikk. Det er ikke å true på den måten, sier hun.
– Kan komme ut av kontroll
Kun långivere godkjent av administrator får låne ut penger, mens alle medlemmer i gruppene kan be om lån.
Larsen anbefaler folk å søke økonomisk rådgivning, fremfor å låne penger av ukjente.
– Det er kanskje lett å få tak i penger på denne måten, men du risikerer å komme inn i en spiral der du låner for å betale tilbake gjeld, advarer hun.
Gjeldsrådgiveren frykter at situasjonen for noen kan komme ut av kontroll.
– Høy gjeld kan være en psykisk belastning og ny gjeld er sjelden løsningen på gjeldsproblemer, sier Larsen.
Reagerer
Jo Gjedrem, forbrukerkoordinator i Finanstilsynet, reagerer også på praksisen i lånegruppene.
Han forklarer at man må ha konsesjon for å drive utlånsvirksomhet i Norge. Det gjelder også små lån mellom privatpersoner, såkalt folkefinansiering.
– Du må være registrert hos Finanstilsynet for å drive låneformidling. Det stilles også krav om at man ivaretar både utlåner og låntakerens interesser.
Kravene gjelder også om låneformidlingen skjer via Facebook, eller andre plattformer.
– Uten en slik registrering er det ulovlig virksomhet, sier Gjedrem.
Drives fra Danmark
Lånegruppene på Facebook er kun en formidlingskanal, men i gruppene NRK har sett på, er administratorene långivere.
For å bli godkjent som medlem av lånegruppene, stilles det krav om at de kan se vennelista og at du har et godt likt profilbilde.
Selv har flere av administratorene lukkede profiler.
– Dette er kjeltringfakter. De krever å bli venn med deg og få vite hvor du bor, men selv holder de sin profil lukket, forteller kvinnen NRK har vært i kontakt med.
De to norske gruppene drives fra Danmark, der det finnes flere slike lånegrupper.
– Det har ingen betydning at gruppene drives fra Danmark. Er de rettet mot norske kunder, må de registrere seg hos oss. Gjør de ikke det, drives de ulovlig, sier Gjedrem.
– Har Finanstilsynet mottatt en slik registrering?
– Ikke som jeg er kjent med. Dette skal vi følge opp, sier Gjedrem.
NRK har forsøkt å komme i kontakt med administratorene i de to lånegruppene, men de har ikke svart på våre henvendelser.
Hei
Har du tanker om saken eller innspill til andre ting vi burde sjekke ut? Send meg gjerne en e-post.