Professor mener norsk skole bryter loven: – Viser hvor hjelpeløse de er

– Det henger ikke på greip.

Janne snakker om hvordan skolen og Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) prøvde å få henne til å skrive under på at sønnen skulle fritas fra opplæringsplikten.

Det hele startet i 2017. Sønnen ble mobbet på skolen. Skolen klarte ikke å fikse opp i konfliktene. Sønnen ble redd for å gå på skolen og fikk mye fravær.

I møter med ledelsen opplevde Janne at de ville overtale henne til å frita sønnen fra opplæringsplikten. Janne vil bare omtales med fornavn av hensyn til barna.

Slik Janne forstod det, ville dette være positivt for sønnen. Skoleledelsen skal ha forklart at da ville også de gjeldende rutiner med å sende bekymringsmelding til barnevernet, falle bort.

Skolen og PPT skal også ha sagt at dette ville sikre sønnens rettigheter til å ta opp undervisningen på et seinere tidspunkt.

– Men det har han jo rett på uansett.

Ulik praksis

Janne er ikke alene.

Marie-Lisbet Amundsen får stadig vekk henvendelser fra foreldre som har barn som engster seg for å gå på skolen. Hun er professor ved institutt for pedagogikk og utdanningsvitenskap ved Universitetet i Sørøst-Norge.

Foreldrene forteller at de føler seg presset til å frita barnet fra opplæringsplikten.

Ingen vet hvor mange barn dette gjelder, men noe vet vi. Utdanningsforbundet gjorde en undersøkelse i 2018 som viser at det til enhver tid er cirka 22 000 barn som er redde for å gå på skolen.

Vi vet også at 6 av 10 av disse er utsatt for mobbing. Omtrent halvparten har ikke venner på skolen, og halvparten har ikke noe godt forhold til de voksne på skolen. Mange av elevene har også diagnoser som gir dem rett til spesialundervisning. Det kommer fram i en fagartikkel Amundsen har skrevet sammen med forskerkollega Geir Holtan Møller.

Mange av barna får høyt fravær og mister lovpålagt undervisning.

– Noen kommuner løser dette ved tilby fritak for opplæringsplikt i stedet for å sette inn tiltak som kan hjelpe elevene tilbake til skolen, sier Amundsen.

I en ny mindre studie Amundsen står bak, kommer det fram at paragrafen brukes svært ulikt ute i kommunene. Det kan også virke tilfeldig om det er PPT, rektor eller en skoleleder som anbefaler den for foreldre.

– Uakseptabelt

I opplæringsloven står det at alle barn har rett til en tilpasset opplæring i trygge omgivelser.

At skolen bruker paragraf 2–1 som argument for å frita elever fra opplæringsplikten overfor elever med skolevegring, viser hvor hjelpeløse de er, mener Amundsen.

Hun mener at fagfolk må få mer kunnskap om hvordan de bedre kan tilrettelegge for at sårbare elever skal oppleve skolen som en inkluderende oppvekstarena.

– At kommuner fritar barn for opplæringsplikt for å unngå senere erstatningskrav, er uakseptabelt.

Konsekvensene med tanke på psykisk helse og risiko for frafall i videregående skole er alvorlige for dem det gjelder.

– Det er alvorlig at barn og foreldre opplever at skolen har gitt dem opp, mener Amundsen.

Janne tok kontakt med Statsforvalteren i sitt fylke for å finne ut mer.

Der ble de frarådet på det sterkeste å frita sønnen fra opplæringsplikten. De mente han da ville falle helt ut både faglig og sosialt.

– Det er en ganske alvorlig ting, altså, sier Janne.

Hun snakker om å bli truet med barnevernet hvis hun ikke fritok sønnen fra opplæringsplikten, selv om sønnen hadde gyldig fravær i form av sykemelding.

– Altså, det er jo en belastning. Men vi har ikke skrevet under.

Fire år og flere skolebytter etter er sønnen tilbake på en skole som tilrettelegger.

– Lovbrudd

– Jeg mener det er et lovbrudd når denne paragrafen brukes på elever som engster seg for å være på skolen, sier Amundsen.

Professoren mener den strider mot hovedmålsettingen i opplæringsloven som sier at undervisningen skal være en inkluderende og tilpasset.

Statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Anja Johansen (V), sier det jobbes med en ny opplæringslov der denne paragrafen er med.

Hun mener det er bruken av paragrafen og ikke jussen som er problemet.

Johansen sier det er en rekke forhold som skal være på plass før en kommune vil frita en elev fra opplæringsplikten. Det må foreligge en sakkyndig vurdering og en underskrift fra foreldrene.

Ifølge Johansen skal både foreldre og sakkyndige være enig i at det er hensynet til eleven som må veie tyngst når man vurderer fritak fra opplæringsplikten i en periode.

– Man kan ikke frita av hensyn til skolen. Man ikke bruke fritaksmuligheten som en løsning på kompliserte situasjoner, sier hun.

Johansen sier paragrafen er ment til å brukes i mange ulike situasjoner, ved for eksempel langvarig sykdom hos elever eller for elever som kan flyttes opp en klasse.

Ifølge henne skal den ikke brukes i skolevegringssaker før alt annet er prøvd. Uansett er det hensynet til eleven som er avgjørende for om en elev skal fritas fra plikten til grunnskoleopplæring.