Det er ikke snakk om noen tusenlapper ekstra i måneden. Det kan bli flere hundre tusen kroner mer enn friskolene har regnet med.
Rektor Bernard Daub på Oslo by steinerskole skjønte allerede i høst at budsjettet kunne bli stramt. Kutt i tilskuddet til friskolene ga tre millioner kroner mindre å drive skolen for.
– Det er blodig urettferdig. Det oppleves som et ran.
Han forstår ikke hvordan staten kan kutte i tilskuddene midt under en pandemi.
Tilskuddet i 2022 er basert på gjennomsnittlige utgifter i 2020. Det året var skolene stengt i lange perioder.
Daub tror de kan tåle strømregningen hvis den private videregående skolen får slippe kutt i statsstøtten.
Tre ganger så høy regning
Små og store friskoler over hele landet får en strømregning de ikke hadde muligheten til å planlegge for.
Regningen for desember er tre ganger høyere enn den forrige desemberregningen til Bergsbygda Montessoriskole. De brukte likevel like mye strøm i disse to månedene.
Rektor Anne Grethe Kringlåk vet ennå ikke hvor hun skal kutte. Hun må se om det er mulig å bruke mindre penger på skolemateriell blant annet.
– I verste fall må vi nedbemanne, sier rektoren på grendeskolen i Porsgrunn.
Hun håper på en strømstøtte siden skolen er en liten bedrift. Et alternativ er å innføre skolepenger.
– Styret ønsker at skolen skal være åpen for alle. Skolepenger og nedbemanning er ytterste konsekvens.
Økte med rundt 500 prosent
Generalsekretær Jan Erik Sundby i Kristne Friskolers Forbund (KFF) har fått mange henvendelser fra medlemmer som er fortvilet.
Han forteller at det verste eksemplet nok er St. Sunniva skole i Oslo. Der økte strømregningen for desember med rundt 500 prosent til 610.000 kroner.
Sundby peker på at stram økonomi som følge av kutt i tilskudd og høyere strømutgifter, kan gå ut over elevene.
– Jeg frykter at enkelte friskoler kan havne i en situasjon der de ikke er betalingsdyktige. Det kalles vel konkurs?
Kunnskapsminister Tonje Brenna ville ikke svare på spørsmål fra NRK i denne saken.