Hopp til innhold

Far til NRK: – Familien lider

Familien til den 24-årige islamisten fra Skien har det svært tungt. I et brev tar de avstand fra 24-åringens handlinger og ber om at mediene viser hensyn.

Far til islamist: – Familien lider

Nå uttaler faren til den 24 år gamle islamisten fra Skien seg for første gang.

Foto: Ken Willy Wilhelmsen / NRK

Familien har så langt ikke ønsket å kommentere saken. Faren uttaler seg for første gang til NRK.no, i håp om at det skal skåne resten av familien fra presset fra mediene.

Han ønsker å få frem at 24-åringens handlinger ikke er i tråd med verdigrunnlaget som familien representerer.

– Det hjalp ikke at vi ga ham en bra oppdragelse. Vi er en familie som lever fredelig, vi er imot vold og vi ønsker å etterleve de normer, lover og regler som gjelder, sier faren som ikke ønsker å stå fram med fullt navn og bilde.

Faren har sett nettvideoen der 24-åringen, som også er kjent som Abu Safiyyah, snakker om kamper ved en irakisk grenstasjon. Videoen skal angivelig være fra ISIL og flere irakiske soldater skal ha blitt drept i angrepet.

– Det er hardt. Jeg kommer aldri mer til å se videoen igjen. For meg ser det ikke ut som min sønn. Kroppen er der, men det virker som sjelen og ånden tilhører en annen. Han er Abu Safiyyah, sier faren.

– Lei seg

Før jul i 2012 ble mannen pågrepet etter å ha lastet opp en nettvideo med trusler mot Jens Stoltenberg og Det norske Kongehuset.

Faren forteller at det var først da at familien skjønte hvor alvorlig situasjonen var.

Etter at sønnen ble sluppet fri fra varetekt ga han uttrykk for at han var lei seg for det som hadde skjedd. Etter en periode hjemme valgte sønnen likevel å flytte til Oslo. Familien har hatt en viss kontakt etter at 24-åringen dro til Oslo og senere Syria. Nå er det ingen kontakt.

Familien mener 24-åringens bakgrunn ikke er relevant. De anser seg som helnorske og alle er norske statsborgere. Imidlertid har familien røtter i Chile, og det har ført til at chilenske medier har omtalt saken.

I brevet skriver familien at medienes overdrevne bruk av navn føles som en kjempestor tilleggsbelastning. Faren er særlig opptatt av å skjerme barn og barnebarn.

– Det er tungt, men vi har også fått mange gode ord fra folk som kjenner oss, sier faren.

Her er familiens åpne brev

«Familien Vasquez' uttalelse:

Familien tar sterkt avstand fra det miljøet som sønnen tilhører og de handlinger han har utført. Dette er ikke i tråd med den oppdragelsen han har fått og det verdigrunnlaget familien representerer.

Familien sliter tungt i forbindelse med denne saken siden de er en fredelig og vanlig familie. De er i en krisesituasjon og opplever at medienes til tider overdrevne bruk av navnet Vasquez er en kjempestor tilleggsbelastning og ber om forståelse for det. At det skrives om saken har de forståelse for.

Familien mener at sønnens bakgrunn ikke har noe nyhetsverdi, selv om det selvsagt er medienes oppgave å vurdere det journalistiske. De ytringer og handlinger han har begått, er utført som en voksen selvstendig person og som Abu Safiyyah, som er en radikalisert person. Det kan også tilføyes at han ikke er chilener slik det fremstilles noen steder. Han er født i Norge og har norsk statsborgerskap.

Familien Vasquez ønsker å vende tilbake til et fredelig liv i Norge og etterleve de normer, lover og regler som gjelder. De har full forståelse for at påtalemyndigheten forfølger Bastian for de lovbrudd han etterforskes for.

Vasquez familien anser seg selv som helnorske og alle familiemedlemmene er norske statsborgere. De er oppriktig glad i landet sitt og har med dette unntaket oppført seg som "gode nordmenn". Imidlertid har de tatt vare på røttene sine og har mange venner og kjente i Grenland, bestående av både chilenere, nordmenn og andre nasjonaliteter.

Familien vil også rette en takk til alle de som har støttet opp på en positiv måte i denne vanskelige tiden.

Faren står frem på denne måten for å tilkjennegi familiens standpunkt og om mulig skåne resten av familien for henvendelser fra medier og andre som er opptatt av hvor familien står i denne saken.»