62 år gamle Brith Sivertsen fra Porsgrunn ble forlatt av sin biologiske mor på et sykehus i Oslo i 1950. Da hun var tre måneder gammel, ble hun adoptert av et ektepar i Porsgrunn.
Hun har hele tiden hatt et ønske om å få vite mer om sin biologiske familie, og har aldri angret på at hun begynte å lete, til tross for at ikke alt hun har funnet har vært positivt.
Sivertsen begynte å se seg tilbake i 2002. Hun kontaktet fylkesmannen og fant ut at hennes biologiske mor ble født utenfor Molde i 1926, men flyttet videre. Deretter ble hun anbefalt å kontakte Frelsesarmeen.
– Jeg fikk beskjed om at min biologiske mor hadde gått bort i 2001. Da bodde hun i Ystad i Sverige.
– Hvordan reagerte du på det?
– Det måtte jeg nesten forvente fordi jeg hadde ventet så lenge med å begynne å lete. Hun ble jo født i 1926. Det hadde vært hyggelig å prate med henne og fått stilt henne noen spørsmål, men jeg måtte bare konstatere at sånn er det.
Les også:
Kjente storebroren
Sivertsen kontaktet det som tilsvarer kirkevergen i Sverige, og fikk navnet på presten som forrettet i morens begravelse. Presten kunne fortelle at hun hadde to brødre. Dette viste seg å ikke være hele historien.
Tilfeldighetene har gjort at hun har bodd i samme by som sin biologiske storebror i flere år. Og at de til og med kjente hverandre fra før fordi barna deres hadde felles interesser.
62-åringen valgte å skrive et brev til storebroren sin. Dagen etter ringte han.
– Plutselig fikk jeg en storebror og det var veldig artig.
Hun hadde også en bror som gikk bort i 2003.
Ukjent bror eller søster
Moren hennes hadde fått enda et barn som Sivertsen forteller ble adoptert bort til Østfold, men mer enn det vet hun ikke. Hun ønsker nå kontakt med denne personen.
– Det hadde vært veldig moro å få samlet hele søskenflokken. Det hadde vært fint og fått hilst på alle, sier hun.
Artikkelen fortsetter under videoen.
Se video: Brith Sivertsen leter fortsatt etter bror eller søster nummer tre
– Et hyggelig sjokk
Dagen før hun oppdaget broren på vestsida, fikk hun beskjed om at Frelsesarmeen hadde funnet fetteren hennes. Etter en telefon til ham fant hun ut at hun hadde fem fettere.
En av dem er Vidar Blakseth fra Gjerdrum, som bor i Kristiansand. Og Brith tok kontakt med én gang.
– Det var helt fantastisk. Vi hadde hørt at min far skulle ha en søster som vi ikke hadde klart å finne ut av. Da var det fantastisk å få livstegn fra Brith. Det var et aldri så lite sjokk, et hyggelig sjokk, understreker han.
Utrolig nok kjente også Blakseth storebroren til Brith Sivertsen, sin egen fetter, fra før, uten å vite at de var i familie.
– Det viser seg at han er gift med søsteren til en god kamerat av meg. Vi har truffet hverandre i flere familieselskaper. Det var utrolig spennende, sier han.
– Et sterkt nazimiljø
Da Brith Sivertsen ble bedre kjent med morens historie, fant hun også det hun selv kaller en tragisk historie med røtter i krigen. Det viste seg at hennes mor var et pleiebarn og ble satt bort til pleieforeldre som var tyske eller østerrikske. Da krigen kom til Norge, valgte de tysk side.
– Det står i mine adopsjonspapirer at mine adopsjonsforeldre er gjort oppmerksomme på hvilket miljø barnet kom fra. I barnevernspapirene mine står det at min mor vokste opp i et sterkt nazimiljø. Da krigen var over, ble jobb og leilighet tatt fra dem. Hvordan man da lever som enslig mor, kan en bare tenke seg til, sier hun.
Dette er et tema hun og storebroren har diskutert.
– Vi kan ikke dømme det hun har gjort. Min far sa at du ikke skal dømme noen når du ikke har levd det livet de har levd. Jeg vokste opp hos en mann som var en dekorert krigsseiler, men jeg kom fra en familie med sterk nazisympati, men min historie er en helt annen, sier hun.
62-åringen har ikke lyktes i å finne sin biologiske far.
