Pål Fadum fra Tønsberg er stadig på jakt etter små skatter med metallsøkeren sin.
Sammen med svigerfaren sin jakter han etter spor fra tidligere tider og har funnet både mynter og nøkler, men sist uke gjorde han sitt mest spesielle funn til nå – en liten blyplate med runeinnskrift fra middelalderen.
– Jeg var egentlig på jakt etter mynter fra 1700-1800-tallet, men dette er jo også spennende, sier han.
Arkeolog Cecilia Gustavsen synes det er spennende at Pål Fadum fant metallplaten med runer samtidig som Slottsfjellmuseet har en utstilling med runer.
Foto: Per Foss / NRKFor et utrenet øye ser det ut som en liten stein, men da metallsøkeren til Pål Fadum begynte å gi fra seg lyd, skjønte han at det måtte være en liten blyplate.
– Den så ikke noe spesiell ut, men da jeg kom hjem oppdaget jeg at det var risset inn runer på den, sier Fadum som tok den med til fylkesarkeologen for å få den nærmere undersøkt.
Les også:
Sjeldent funn
Blyplaten ble funnet før helgen og Cecilia Gustavsen, arkeolog på Slottsfjellmuseet og prosjektansvarlig for en runeutstilling på museet, er svært begeistret for funnet.
– Det er jo litt spesielt at det ble gjort et runefunn i Tønsberg nå som vi har en runeutstilling ved museet, sier hun og forklarer at dette er et svært sjeldent funn.
– Det er kun gjort 37 runefunn i Tønsberg tidligere og kun ett i bly, så dette er spesielt også på landsbasis, sier Gustavsen og forklarer at i Bergen hvor det er gjort ca 500 runefunn har de kun funnet tre av bly.
I Oslo som også er en middelalderby er det ikke funnet noen.
Et forslag til tolkning av et av ordene som er synlig med det blotte øyet og som er markert på bildet, er ordet 'amen'.
Foto: Ragnar Orten Lie / Vestfold fylkeskommuneReligiøse amuletter
Det vanlige er at runer fra middelalderen er risset inn i tre eller bein. Totalt er det bare funnet cirka 30 blyplater med runeinnskrift i Norge.
Blyplatene som er to-tre centimeter store i omkrets ble brukt som amuletter. De kunne brettes sammen for lettere å kunne sys inn i klærne eller bli båret i en pung.
– Det kan se ut som om det står «amen» på denne blyplata, så sannsynligvis er det innskrift av en liten bønn, men helt sikkert vet vi ikke før vi har fått den undersøkt ved Kulturhistorisk museum, sier Gustavsen.
Innskriften på blyplatene er gjerne religiøse tekster. Amulettene skulle beskytte bæreren mot sykdom, ulykker og onde hendelser. Det religiøse kraftordet AGLA (en forkortelse fra hebraisk) forekommer ofte. Vanlige tekster er Pater noster (Fadervår) og Ave Maria.
– Det er ikke hvem som helst som kunne runer, så dette er nok risset inn av lærde mennesker, sier Gustavsen.
Den første blyplaten med runer som ble funnet i Tønsberg er konservert, brettet ut og stilt ut på Slottsfjellmuseet.
Foto: Per Foss / NRK– Kunne gått tapt
Blyplaten ble funnet på et jorde på Kilen i Tønsberg. Jens Rytter hos Riksantikvaren tror masser fra Tønsberg sentrum har blitt dumpet i området.
– Dette er et uvanlig funn i dette området, så blyplata har trolig blitt flyttet med jordmasser som har blitt gravd ut i Tønsberg engang etter 1860-årene, sier Rytter.
Fra 1860 begynte man å grave ut kjellere i byene og massene som ble gravd ut i Tønsberg ble dumpet utenfor byen.
– Det er fantastisk at finneren forsto at dette var unikt, sier Rytter og berømmer Fadum som leverte inn blyplata.
– Den kunne fort gått tapt med en mindre observant finner, sier han.
Blyplaten, som trolig er fra 1100-1300-tallet, skal sammen med andre funn fra området sendes Kulturhistorisk museum for konservering.
