Fant 2000 år gamle graver i hage

Bare et steinkast fra E18 der trafikken suser forbi ble det funnet et potteskår og en håndfull brente bein. Da arkeologene stakk spaden i jorda, fant de deler av et gravfelt fra eldre jernalder.

Arkeolog Julian Post-Melbye børster sand og grus vekk fra restene av en 2000 år gammel kremeringsurne.

Arkeolog Julian Post-Melbye børster vekk grus fra ei 2000 år gammel urne. Utgravinger som dette blir betalt av staten.

Foto: Philip Hofgaard / NRK

Det skulle bygges et hus der, men først måtte Kulturarv i Vestfold og Telemark fylkeskommune kobles inn. For stedet ligger på toppen av Raet , en stor grusrygg med spor etter mennesker som levde for flere tusen år siden.

– Raet gjennom Vestfold har vært ei ferdselsåre helt siden bronsealderen og kan nesten kalles et sammenhengende gravfelt, sier rådgiver Vibeke Lia i Kulturarv.

Potteskår fra 2000 år gammel grav

Deler av ei urne som ble funnet i gravfeltet.

Foto: Philip Hofgaard / NRK

Kulturarv fant rester av ei urne og brente bein der huset skulle bygges. Arkeologer fra Kulturhistorisk museum dro til Tønsberg for en grundigere undersøkelse.

Da fant de deler av et gravfelt fra eldre jernalder.

Arkeolog Christian Lindh ved Naturhistorisk museum under utgravingen på Raet i Vestfold.

Christian Lindh ved rester etter jernaldergravene.

Foto: Philip Hofgaard / NRK

Greide seg ikke uten kam

– Da folk døde den gang, ble de lagt på likbålet sammen med gjenstander de mente var viktige å ha med seg til et liv etter døden. Etter at de var brent, ble restene fylt i urner som ble gravd ned i bakken. På toppen ble det lagt steinsettinger, sier feltleder Julian Post-Melbye.

Ett av funnene var en bit av en kam laget av bein. Av en eller annen grunn var kammer viktige både i jernalderen og middelalderen, og er ofte funnet i graver fra den tid.

Deler av en kam fra jernalderen laget av bein

Slik kan en bit av en 2000 år gammel kam se ut.

Foto: Philip Hofgaard / NRK

Kan bli utstilling

Nå er utgravingen avsluttet, og de to arkeologene har tatt med seg deler av funnet. De skal konserveres og settes sammen slik at det er mulig å stille ut noe av det.

Resten blir registrert og dekket av jord igjen, området der det er gravd er ikke lenger fredet og tomta er dermed klar for husbygging.

Små rester forteller store historier

Post-Melbye ser på funnet som et lite kikkhull inn et 2000 år gammelt samfunn.

I dette hullet greier arkeologene å finne interessant informasjon. For det gir et innblikk i gravskikkene den gang, hvordan samfunnet var organisert og hvem som ble begravet slik.

Selv brente beinrester kan bidra til å fylle ut bilder av fortiden. Hvor gamle var de som ble gravlagt? Hvilket kjønn hadde de? Hva spiste de, og bar de på noen sykdommer? Den slags informasjon er det mulig å finne i skjelettet.

– Og selv om dette bare er små rester av fortida, forteller de store historier, sier Post-Melbye.

Kart over deler av Raet gjennom Vestfold

Kartet som Vibeke Lia i Kulturarv i Vestfold og Telemark fylkeskommune har laget, viser hvilke typer funn som er gjort på Raet.

Foto: Kulturarv, Vestfold og Telemark fylkeskommune