Hopp til innhold

Betaler 24.600 kr for hybel – vet ikke om han får bruk for den

Det tar like lang tid å få svar på søknad om studieplass i år som det gjorde i 1994. Det mener både søkere og studieplasser er for dårlig.

Olaves Jentoft Fuglem

JOBBER INN HUSLEIA. Olaves Jentoft Fuglem betaler på hybel i Trondheim. Men studieplassen er ikke i boks ennå.

Foto: Randi Nørstebø / NRK

Olaves Jentoft Fuglem bruker sommeren på å dele ut post i Horten.

Pengene går til å betale studentbolig i Trondheim. Men om han kommer inn på studiet han har søkt på, det vet han ikke før 20. juli.

– Jævlig kjipt å ikke vite, sier han.

Nå betaler han et depositum på 12.300 kroner og like mye for to måneders leie av en hybel han ikke får brukt nå.

Kanskje han aldri får brukt den.

Les også Koronakulla slapp eksamen: Studiedraumen til Ole Petter (22) kan gå i vasken

Ole Petter Vestli.

Da og nå

Da Samordna opptak ble opprettet i 1994, var søknadsfristen for høyere studier 15. april. Søknaden skulle fylles ut med penn på egne papirskjema og sendes i eget omslag i posten.

Fra 20. juli var det bare å vente ved postkassa på svar.

Olaves Jentoft Fuglem

Olaves Jentoft Fuglem har sommerjobb i Posten. Pengene går til å betale husleie i Trondheim.

Foto: Randi Nørstebø / NRK

I 2022 er behandlingstiden akkurat den samme som i 1994.

Det frustrerer ikke bare de kommende studentene.

Trenger tid på å planlegge høstsemesteret

Curt Rice er rektor for 6400 elever ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Til høsten skal han ønske 1500 nye studenter velkommen.

Hvem de er, vet han ikke før i august.

– Det synes jeg er passe seint, sier Rice.

Curt Rice, rektor NMBU

Rektor ved NMBU, Curt Rice, trenger god tid for å planlegge.

Foto: Håkon Sparre / NMBU

Han kunne tenkt seg å ha resultatene i førsten av mai. Først og fremst tenker han på de som skal flytte.

– Og ikke minst de som får et nei og ikke kommer inn. Da må de finne på noe nytt og endre planer.

Han mener NMBU kunne brukt tiden på å planlegge høstsemesteret bedre dersom inntaket var klart tidligere.

Helst skulle de vært ferdige med dette før ansatte tar ferie i juli.

Mener det kunne vært som i USA

Rice mener det norske opptakssystemet kunne vært som det amerikanske.

– I Norge ønsker vi ikke å behandle søknader til høyere utdanning uten å ha fått de aller siste karakterene fra siste året på videregående.

I USA har de foreløpige opptak der elevene får beskjed om at de er tatt opp. Og så ettersender de det endelige diplomet fra videregående.

Mye stress

Aslak Berntsen Husby er leder i Elevorganisasjonen. Han mener elevene fortjener mer forutsigbarhet.

Aslak Berntsen Husby

Aslak Berntsen Husby i Elevorganisasjonen mener opptakssystemet burde vært raskere.

Foto: Elevorganisasjonen

– Vi må ha et opptakssystem som lar elevene planlegge, og det har vi ikke i dag. Spesielt er dette vanskelig for dem som flytter hjemmefra for første gang, sier Husby.

Han peker på det å skaffe seg et sted å bo på et ukjent sted. Det byr på mye stress.

Studentene må helst skaffe seg et sted å bo lenge før de har fått ok på søknaden om studieplass.

Det er tross alt førstemann-til-mølla som gjelder for å få et «all right» sted å bo.

Ingen har lyst til å sette seg på venteliste mens de bor midlertidig litt her og litt der etter at studiet har startet.

Les også Sjekk lista: Dette er dei mest populære studiane i år

Eirik Vågseth Borlaug (19) har lenge vore klar over at det er lærar han vil bli.

– Ikke mulig med dagens regler

Samordna opptak koordinerer opptaket til 27 universiteter og høgskoler og 23 fagskoler.

I år har de mottatt 135.000 søknader med til sammen 760.000 søknadsalternativer.

Direktør for Kompetanse Norge, Sveinung Skule

Sveinung Skule, direktør for Samordna opptak, sier det fortsatt er mye papirarbeid.

Foto: Kompetanse Norge

Direktør Sveinung Skule mener det ikke er mulig å gjøre saksbehandlingen stort raskere, slik opptaksreglene er i dag.

– Eksamen på videregående gjennomføres i mai og i juni. Og så er det sensur og klagefrister. Dette er ikke ferdig før i månedsskiftet juni-juli.

Skule ser en løsning. Eksamen på videregående skole må komme tidligere. Men da må det også skje endringer i flere andre land.

Fortsatt mye manuelt arbeid

– Selv om vi i Norge har et kjempeeffektivt system med elektroniske vitnemål i dag, så er det ikke alle som har det.

Skule nevner blant annet søkere fra utlandet.

Antall søknader har økt med 40,5 prosent fra 2005 til 2022, mens antall saksbehandlere har vært konstant i perioden.

Det er nok et stykke fram før alt blir digitalt. Men vi har et av de mest effektive opptakssystemene i verden. Det kan vi være stolte av, sier Sveinung Skule.

Ola Borten Moe på HINN

– Vi har et opptakssystem som har tjent oss vel, ved at alle søker på samme sted og man slipper å sende søknader mange steder, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe. Samtidig sier han at han forstår at det ville vært bedre og fått svar tidligere.

Foto: Mari Ranheim / NRK

Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe skriver i en e-post til NRK at han har forståelse for at det hadde vært både enklere og bedre hvis studenter kunne fått svar tidligere. Men at det per nå ikke er mulig.

Regjeringen har imidlertid oppnevnt et utvalg som skal se på hele regelverket og komme med forslag til hvordan opptaket til høyere utdanning kan se ut i fremtiden.

– De skal blant annet gi sine anbefalinger til frister for det samordnede opptaket. Vi ser frem til å se nærmere på utvalgets anbefalinger, som de etter planen skal levere mot slutten av året.

Olaves Jentoft Fuglem

Olaves Jentoft Fuglem synes det er stressende å ikke vite hva han skal gjøre til høsten.

Foto: Randi Nørstebø / NRK

Stressende å ikke vite

I mellomtiden farter Olaves Jentoft Fuglem rundt med posten og venter på lønningsdagen.

60 mil unna står den tomme hybelen han betaler leie for.

– Det var stressende før jeg fikk ordna meg leilighet. Men det er selvfølgelig stressende hele tiden når jeg ikke vet hva jeg skal gjøre til høsten.