– I det daglige forholder vi oss til brann, helse, fylkesmenn, kommuner, fylkeskommuner, Forsvaret og Sivilforsvaret, for å nevne noen, sier stabssjef Glenn Rhodén i Sør-Øst politidistrikt.
Svært få beredskapsetater på Østlandet har de samme grensene. I Sør-Øst politidistrikt forholder politiet seg til blant annet to heimevernsdistrikter, tre fylkesmenn (snart to) og en rekke ulike brannvesen.
– Det er utfordrende i dag, og det kommer til å bli utfordringer i fremtiden. Vi ønsker felles grenser, særlig med dem vi samarbeidet tett med innen beredskap, som fylkesmenn, Forsvaret og Sivilforsvaret.
Et lappeteppe
På grunn av de overlappende grensene må beredskapsaktørene i dag gjennomføre de samme øvelsene og møtene med flere aktører i samme etat.
– Med skogbrannberedskapen hadde vi tre møter med samme tema. Det sier seg selv at dette ikke er veldig effektiv. Med regionreformen hadde vi en fin anledning til å harmonisere grensene, og ikke fortsette med et geografisk lappeteppe. Det ble ikke gjort.
Rhodén får støtte fra fylkesberedskapssjef i Vestfold, Jan Helge Kaiser.
– Med strukturell ulikhet må vi enten akseptere å bruke mer ressurser til flere møter og flere ansatte for å få det samme produktet, eller så må vi akseptere at kvaliteten blir noe lavere.
Ny region – de samme problemene
Fra og med 1. januar 2020 er Vestfold og Telemark én region. Da vil politiet i Sør-Øst politidistrikt få en fylkesmann mindre å forholde seg til.
– Det kan høres enklere ut, men den nye Viken-regionen vil alene berøre tre politidistrikter, inkludert oss. Det fører med seg noen nye utfordringer, sier Rhodén.
Jan Helge Kaiser håpet å se en større harmonisering av etatsgrensene i den nye regionreformen.
– Som en representant for samfunnssikkerhet og beredskap, skulle jeg gjerne sett at dette hadde en vesentlig tyngre betydning i prosessen.
En av mange faktorer
Statssekretær Knut Morten Johansen i Justis- og beredskapsdepartementet kjenner seg ikke igjen i beskrivelsen av at beredskap ikke ble vektlagt i regionreformen.
– Fra et rent beredskaps- og krisehåndteringsperspektiv så ser vi at inndelingen ikke alltid er optimal. Det er en rekke ulike hensyn som må balanseres i offentlige reformer, og beredskap er en av flere faktorer, sier han.
Når det kommer til økt ressursbruk for beredskapsetatene på grunn av ulike grenser, sier han følgende.
– Dersom organisering medfører økt ressursbruk, så er det uheldig. Derfor er det viktig at aktørene søker å gjennomføre samvirket så effektivt som mulig.
Han poengterer også at det er mulig å endre beredskapsarbeidet underveis.
– Alt av beredskap evalueres, og kan justeres etter behov. Det er viktig å si at ingenting rundt beredskap er skrevet i stein.