Hopp til innhold

Mener det haster med ny lov om falske nakenbilder

Omfatter straffeloven produksjon og deling av falske nakenbilder av voksne personer? Det vil Kjell Ingolf Ropstad (KrF) ha svar på.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) Valgnatt

SKREMT AV KUNSTIG INTELLIGENS: Kjell Ingolf Ropstad sier han er skremt over hvor ekte et KI-generert nakenbilde kan se ut.

Foto: Leif Dalen / NRK

– Jeg må innrømme at jeg ble litt skremt. Det gjør et stort inntrykk å lese om hvordan man kan fremstille seksuelle bilder av barn og voksne gjennom kunstig intelligens (KI).

Det sier Kjell Ingolf Ropstad (KrF) etter å ha lest NRK-saken om «Marie».

14 år gamle «Marie» opplevde nemlig at et falsk nakenbilde av henne ble delt i sosiale medier.

KrFs justispolitiske talsperson er opprørt. Nå vil Ropstad vite hva lovverket sier om å lage og dele KI-genererte nakenbilder.

Les også Det skjulte nettverket for å kle av kvinner med KI

Grafikk som viser nettverket av nettsider innenfor avkledningsindustrien.

Tenker på de voksne

Selve produksjonen av et falskt nakenbilde av en person under 18 år vil være ulovlig fordi det kategoriseres som seksuell framstilling av barn.

Det opplyste Jonas Fabritius Christoffersen, seniorrådgiver i Kripos om i en tidligere NRK-sak om temaet.

Men hva som gjelder dersom den nakne kroppen fremstiller en voksen person, er mer uklart.

Derfor har KrF-Ropstad sendt et spørsmål til justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) om nettopp det.

– Jeg er bekymret for at lovverket ikke henger med, sier han.

Clothoff

NAKEN: Slik markedsfører en av KI-tjenestene at de kan kle av folk på bilde.

Foto: Martin Torstveit / NRK

KrF vil ha svar på om straffelovens paragraf 267a som tar for seg deling av krenkende bilder også omfatter selve produksjonen.

«Trengs en mer presis lovgiving for å kunne straffeforfølge produksjon og/eller deling av KI-genererte bilder?» spør Ropstad.

Les også Ekspertar trur 2024 blir året for «deepfakes»

omEqo9vaKmY

Mener loven er dekkende

I et svar fra Justis- og beredskapsdepartementet, skriver de at straffelovgivningen i stor utstrekning er teknologinøytral og også rammer straffbare handlinger som begås ved bruk av kunstig intelligens.

I tillegg skriver de at loven om deling av krenkende bilder som blir publisert eller delt på nett uten samtykke, også vil kunne ramme deling av manipulasjoner og «deepfakes» som skjer uten samtykke.

KI-generert mann med logo

For å illustrere tjenestene har NRK først laga et bilde med kunstig intelligens av et menneske som ikke eksisterer. Dette bildet er så lasta opp i en av tjenestene som genererer nakenbilde med kunstig intelligens av påkledde mennesker.

Når spørsmålet sendes videre til jusprofessor Olav Torvund ved Universitetet i Oslo, tolkes loven annerledes.

Et dilemma

– Dette er et teknisk og vanskelig dilemma, innleder professoren.

I 2021 kom loven om at det er ulovlig å dele ekte bilder som er krenkende.

Men at denne loven også gjelder fiktive bilder, er ikke åpenbart, ifølge Torvund.

Olav Torvund, jusprofessor

FIKTIVT: Fordi KI-bilder er fiktive, vil ikke straffeloven ramme produksjon av slike bilder, ifølge Olav Torvund.

Foto: Christian Ziegler Remme

Skal en handling straffeforfølges, må vi ha en lovbestemmelse som er tydelig på at handlingen er straffbar.

– Dette fanges ikke opp av dagens bestemmelser, så vidt jeg vet, sier han.

Om dagens lovverk bør gjøre denne praksisen forbudt, er han usikker på.

– Det vil jo være det samme hvordan du lager disse bildene. Der er vanskelig å se at det skal utgjøre en forskjell om den nakne kroppen er tegna eller framstilt ved hjelp av KI.

Håper domstolene klarer å fange dette opp

Ropstad er derimot helt sikker på at han ønsker seg en lov som også omfatter produksjon og deling av falske nakenbilder.

– Det må være helt forferdelig å bli utsatt for noe slikt. Bilder som dette kan åpenbart få store konsekvenser for den som er avbildet, men det bør også få konsekvenser for de som produserer og deler slike bilder.

Ropstad er redd dagens lovverk ikke er tilpasset moderne teknologi, men har forhåpninger til at domstolene greier å se nyansene og fange opp deling av falske nakenbilder.

Kjell Ingolf Ropstad, KrF

VIL HA LOV: Kjell Ingolf Ropstad lurer på om loven er tydelig nok.

Foto: Cicilie Sigrid Andersen / NRK

Han utelukker ikke at politikerne må vedta nye lover for å sette rettsvesenet i tilstrekkelig stand til å håndtere denne type situasjoner.

– Domstolene trenger hjemler for å kunne dømme. Hvis ikke dette er på plass allerede, haster det å endre loven, sier Ropstad.

Hei!

Takk for at du leste saken min!

Har du tanker om saken du har lest eller innspill til nye saker? Send meg gjerne en e-post!