Ber elevene navngi mobbere

Elever ved norske skoler svarer hvert år på spørreundersøkelser om mobbing. Men slike undersøkelser er som regel anonyme, og gir ikke et godt nok bilde av hvem som mobber og hvem som mobbes, mener professor Erling Roland ved Universitetet i Stavanger.

– Finner ut hvem som mobber

Derfor har Roland og kolleger ved Læringsmiljøsenteret utarbeidet en spørreundersøkelse som ikke er anonym.

– Elevene blir spurt om de blir mobbet og om de mobber andre. I tillegg blir de spurt om hvem som mobber og hvem som blir utsatt for mobbing. Da får en mange opplysninger som gjør at en klarer å finne ut hvem som mobbes og hvem som mobber. Det må en faktisk vite for å kunne stoppe det, sier Roland.

I forbindelse med skoleutviklingsprogrammet «Respekt», som også er utarbeidet ved universitetet, har Roland snakket med ledelsen ved skoler som deltar i programmet. Da har han anbefalt å innføre ikke-anonyme undersøkelser.

En av skolene som nå planlegger å innføre dette, er Lardal ungdomsskole i Vestfold. I den årlige Ungdata-undersøkelsen svarte 13 prosent av elevene ved skolen at de blir mobbet hver fjortende dag eller oftere. Rektor Dag Lilleeng tror en ikke-anonym undersøkelse kan gi skolen et bedre grunnlag for å hjelpe mobbeofre og forebygge mobbing.

• Les også: Ble innlagt i ti år etter mobbing
• Les også: Uvitende om mobbing på nett

Vil innføre systemet

– Vi synes en slik spørreundersøkelse høres bra ut, og nå jobbes det for å innføre dette systemet både i barneskolen og ungdomsskolen i Lardal, sier Lilleeng.

Det er foreløpig uklart når spørreundersøkelsen vil bli innført på skolene i Lardal.

– Vi må kjøre en prosess på det i samarbeidsutvalget og elevrådet. Så kanskje vi innfører undersøkelsen i løpet av våren, eller kanskje fra høsten av, sier Lilleeng.

Han skjønner at enkelte kan være kritiske til slike spørreundersøkelser, og sier skolen tar personvernet på alvor.

– Det er klart at elevene må være trygge på at det de skriver bare blir en sak mellom dem, lærer, og kanskje foreldre, sier Lilleeng.

– Angiversk

Datatilsynet er likevel ikke begeistret for slike ikke-anonyme spørreundersøkelser.

– Det kan virke litt angiversk at man blir bedt om å oppgi navnet på andre elever som mobber. Man kan heller ikke være sikre på at kvaliteten på opplysningene som gis er god. Det kan være ulike grunner til at man holder tilbake opplysninger eller forklarer seg uriktig, sier juridisk fagdirektør i Datatilsynet, Cecilie Rønnevik.

Hun setter spørsmålstegn ved om en slik spørreundersøkelse er den beste måten å begrense mobbing på.

– Det er ikke noen tvil om at skolen skal behandle opplysninger om hvem som mobber og hvem som blir mobbet. Skolen trenger å vite det, men jeg er usikker på om en slik spørreundersøkelse er riktig måte å gjøre det på, sier Rønnevik.

– Slipper vanskelig gjennom garnet

Roland utdyper at spørreundersøkelsen er en del av et større opplegg, som også handler om samtaler med elevene.

– Skoler har anledning til å hente inn mange opplysninger om elevene sine, og dette er absolutt ikke noe mer sensitivt enn mye annet. Spørsmål om sensitivitet må veies opp mot alvorsgraden, og mobbing er veldig alvorlig, sier Roland.

Han ser at elever ikke alltid vil svare sant på undersøkelsene.

– Men de slipper vanskelig gjennom garnet. Når alle elever svarer om alle blir det et system av opplysninger som er vanskelig å lyve seg fra, sier Roland.

– Avdekket grums

Selnes skole i Troms gjennomførte spørreundersøkelsen like før jul i fjor. De har gode erfaringer med den, sier fagleder Grethe Semmingsen.

– Undersøkelsen ga et veldig godt utgangspunkt for videre samtaler med elevene. Vi fikk navn, så vi visste hvem vi skulle spørre om hva, i motsetning til hvis det hadde vært en anonym undersøkelse, sier Semmingsen.

Undersøkelsen på barneskolen ble gjennomført ved at elevene som er store nok til det svarte skriftlig på et ark. De minste elevene ble stilt spørsmål muntlig.

– Vi ser at vi får en del informasjon vi ikke ellers ville fått like lett. Vi avdekket ikke mobbing vi ikke visste om fra før, men vi fikk avdekket en god del grums i klassemiljøet som vi nå tar tak i på en systematisk måte, sier faglederen.