Hopp til innhold

Båter som sliter seg, utløser kostbare redningsaksjoner

Antallet redningsaksjoner som utløses av førerløse båter til havs, øker. Hovedredningssentralen tror en av årsakene kan være flere ferske båteiere denne sommeren.

Eksempel på båt som har slitt seg

SKYLDES OFTE SLURV: Når det meldes om båter som blir funnet drivende, utløser det ofte store redningsaksjoner. I en del av tilfellene skyldes det ganske enkelt dårlig fortøyning. Denne båten ble funnet ved Mølen i høst, etter at den hadde slitt seg.

Foto: Jan Erik Tangen / NRK

Etter at hele Norge måtte holde seg hjemme i sommer, har båtsalget økt over hele landet. Det kan også ha medført merarbeid for blant andre Hovedredningssentralen (HRS).

Tar ingen sjanser på falsk alarm

Så langt i år har HRS iverksatt 44 aksjoner ved funn av farkoster som har slitt seg, der ingen personer egentlig har vært i nød. Vanligvis er antallet 40 i løpet av et helt år.

Når alarmen går, settes mye i sving.

Ståle Jamtli Operativ Redningsinspektør Hovedredningssentralen Sør-Norge

Ståle Jamtli, operativ redningsinspektør ved Hovedredningssentralen i Sør-Norge. 

Foto: HRS

At det kalles ut både helikopter, redningsskøyter og privatbåter for å utelukke at noen er i nød, er slett ikke uvanlig.

Det koster penger.

– Vi må alltid aksjonere på slike meldinger for å finne ut av hva som har skjedd, sier Ståle Jamtli. Han er operativ redningsinspektør ved Hovedredningssentralen i Sør-Norge (HRSS).

Jamtli tror årsaken kan være at det er mange nye båteiere med lite erfaring i år.

– Mange av dem som er ferske i faget, har nok ikke lært seg å fortøye ordentlig, mener han.

Oppfordrer til bedre merking av utstyr

Samtidig er det mange som slurver med merking av utstyret sitt.

Om noen for eksempel finner en kano som er merket drivende, kan eier enkelt kontaktes for å avdekke om noen faktisk er i nød. Er den umerket, blir dette langt mer krevende.

Tweet redningsskøyta

Båter som blir funnet drivende utløser ofte store redningsaksjoner. I en del av tilfellene fordi båtene ikke er merket godt nok.

Foto: Skjermdump fra Redningsselskapet på Twitter.

De store båtene er som regel merket på en eller annen måte, men når det gjelder kanoer, joller og kajakker er det mye slurv, sier redningsinspektøren.

– De fleste som driver med denne typen fritidsaktiviteter tenker nok at det ikke skal skje noe galt, men det gjør det jo dessverre, sier Jamtli.

Noen ganger får nødetatene meldinger om «båter» som viser seg å være noe helt annet. Lørdag undersøkte de en «båt» som egentlig var en stor badering.

Laster Twitter-innhold

Sliter seg underveis

Lars Petter Helminsen, skipsfører på redningsskøyta i Stavern, vil ikke trekke noen konklusjon med hensyn til ferskinger på sjøen i år.

Lars Petter Helminsen, skipsfører for redningsskøyta i Stavern.

Lars Petter Helminsen, skipsfører for redningsskøyta i Stavern.

Foto: Redningsselskapet

Han mener noe av det som skaper flest unødvendige redningsaksjoner på sjøen, er joller som løsner i slep.

– Båtene kommer til havn og oppdager at slepejolla bak har slitt seg underveis. Da er det viktig at vi får beskjed, sier han.

Merkes hos forsikringsselskapene

Hos forsikringsselskapene merkes det at mange ferskinger har kastet loss i sommer.

Informasjonssjef Sigmund Clementz i forsikringsselskapet If

Informasjonssjef Sigmund Clementz i forsikringsselskapet If.

Foto: Christian Nicolai Bjørke/NRK

Det forteller informasjonssjef Sigmund Clementz i forsikringsselskapet If.

Ikke bare båter som sliter seg, men også i form av andre typer skader.

At man kjører på skjær eller går på grunn er, ifølge Clementz, typiske «ferskingfeil».

– Men selv de mest erfarne sjøulkene kjører på skjær, så det kan skje den beste, understreker han.

Tom Kremer, sjømann fra Kragerø, gir oss sine tips.

Tom Kremer, sjømann fra Kragerø, gir oss sine tips.

Flere nyheter fra NRK Vestfold og Telemark