Koronaåret har forandra dagleglivet for dei fleste av oss.
Slik var det òg for Anne Marie Moland, som budde på eit omsorgssenter i Seljord då epidemien trefte Noreg for alvor i fjor.
Der hadde ho det trygt og godt, men dottera Åsbjørg Moland synest det var tøft å berre kunne halde kontakt med mora via telefon og sjeldne møte.
Det skapte avstand og sakn.
I sommar tok sistnemnde derfor ei avgjerd dei begge er glade for i dag.
No bur mora heime hos dottera på småbruket i Flatdal. Den vesle bygda dei begge er så glade i.
Held seg i rørsle
For Anne Marie kjennest det godt å vere heime i huset ho sjølv har budd nesten heile det vaksne livet sitt.
– Det er kjent og kjært, seier ho mildt.
– Det var som eit eventyr.
105-åringen er i god form.
Ho les lokalavisa utan briller kvar dag. Strikkar og går rundt i huset med ein gåstol.
I haust, då det var bart, gjekk ho små turar med rullatoren på gardsvegen.
– Utan rørsle blir ein fort stiv, poengterer Anne Marie.
Dottera Åsbjørg, som nyleg vart pensjonist, sørgjer for at mora har det ho treng i kvardagen.
Må ho ut eit ærend, får ho hjelp.
Kommunen betalar omsorgslønn til ein nabo, som stiller opp når det er behov for å sjå til mora nokre timar.
Ein draum
Tanken om å flytte mora heim kom gradvis i løpet av våren, fortel Åsbjørg.
For sjølv om Anne Marie kunne få besøk igjen då den første koronabølgja hadde lagt seg, ønskte dottera å vere føre var i tilfelle smitten skulle blusse opp.
Det gjorde ho lurt i.
– Eg følte eg måtte hente henne heim før det vart meir korona i Seljord.
Ho la ein plan i samarbeid med kommunen, før ho informerte mora om det som skulle skje.
Reaksjonen til Anne Marie var ikkje til å misforstå.
– Ho spurde både meg og pleiarane fleire gonger om dette var noko ho hadde drøymt, smiler Åsbjørg.
Helsar våren velkommen
– Kva skjer når koronaen forsvinn, og smittetrykket i samfunnet lettar igjen?
– Då held vi fram som no. Mor har flytta heim, forsikrar Åsbjørg.
Livet har lært mora at det viktigaste er å møte dagane med optimisme.
– Vise omsyn. Gjere det beste ut av det. Elles stoppar ting fort opp, smiler ho.
Om ikkje lenge håpar Anne Marie å kunne ta seg ein tur ut på vegen igjen, for å nyte våren.
– Snøen minkar jo fort når sola skin, seier den livsglade 105-åringen.