Anna (20) tenker mer på miljøet enn mange andre når hun handler klær

Mange er innom Fretex i Tønsberg i løpet av en dag. Spesielt unge mennesker er innom for finne noe «nytt» å tilføre garderoben sin.

Hva tankegangen er når de leter etter et kupp, er for noen usikkert.

– Jeg tror de tenker kult, kult, kult. Det er ikke mange som tenker bærekraftig og grønt. Mange tenker ikke over det, også sier de ja når andre roser dem fordi de kjøpte noe bærekraftig, sier Katarina Grønmyr, daglig leder for Fretex Tønsberg.

Hun sier over halvparten av kundene som er innom butikken hennes, er unge mennesker. Og spesielt er det jenter som handler brukt. Variasjonen i hva de handler er ikke så stor.

– De handler som regel det som er moteriktig og i trendbildet, sier Grønmyr

Forskning.no har skrevet om en australsk studie som støtter påstandene til Grønmyr. Forskere ved University of Tasmania fant ut at det var en stor sammenheng mellom det å være stilbevisst og det å handle brukt.

Over 500 australske kvinner deltok i studien. Hvor pris- og miljøbevisste de var, om de var opptatt av materielle goder, mote og stil og om de var nostalgiske, var det forskerne undersøkte.

Noen av kvinnene svarte at de handlet brukt på grunn av pris og miljø. Men de aller fleste svarte at de handlet brukt for å være stilbevisst.

Autentisk og rar lukt

Ei som er opptatt av miljøet og som har det i tankene når hun handler klær, er Anna Raudberget. 20-åringen finner heller klær til garderoben i bruktbutikker, fremfor å kjøpe det nytt.

– Klesindustrien er noe av det som forurenser mest. Jeg vil ikke bidra til den industrien ved å handle nye klær. I tillegg er det morsommere å handle brukt, sier hun.

For Raudberget er det å handle i bruktbutikker en opplevelse. I motsetning til «vanlige» klesbutikker, gir det å handle brukt en følelse av spenning hos 20-åringen.

– Det er noe autentisk over det å handle i bruktbutikker. Litt rar lukt, unike klesplagg og muligheten til å finne noe ikke alle andre har, sier hun.

Tellingen på hvor mange plagg hun har kjøpt på bruktbutikker, har hun ikke. Det er enklere med de nye plaggene, for de er det ikke mange av.

– Skapet er fullt. Jeg handler for det meste brukt, men noen få baseplagg kjøper jeg nytt, sier 20-åringen.

Kjøpes lite brukt

I en forskningsartikkel fra 2020, skrevet av professor i klær og bærekraft, Ingun Grimstad Klepp og forsker Kirsit Laitala ved Oslo Met, står det at spesielt unge jenter handler litt mer brukt enn resten av befolkningen. Men brukthandel er ikke så vanlig.

– Det er vanlig å gå med brukte klær i Norge. Men de klærne fås oftere gjennom arv enn at de kjøpes brukt. For det kjøpes generelt veldig lite brukt i Norge, sier Klepp.

Victoria Terese Hauk, markedsdirektør i Tise, sier også at det er de unge som handler brukt gjennom appen deres.

Hun sier hovedmålgruppen deres nettopp er aldersgruppen 16 til 24 år, og mest jenter som handler gjennom dem.

– Vi ønsker å gi målgruppen vår råd og tips til hvordan ha et mer bærekraftig forbruk, både med tanke på gjenbruk av klær, men også hvordan man kan ta litt mer bærekraftige valg i hverdagen, sier Hauk.

Klepp mener klesindustrien må stoppe å produsere klær i det tempoet som foregår nå. Og at det vil være med på å redde miljøet.

– De må skru igjen kranen nå som badekaret er fullt, sier hun.