– Geografi skal man ikke spøke med

– Den forrige kommunereformen var i 1964 og fram til 1972 ble antallet kommuner i Norge halvert. Etter 1972 økte antallet slike bygdelister, sier han.

Geografi vs. Ideologi

Hvis en skole i en del av en kommune blir lagt ned, eller om eldreomsorgen blir satset på i en del av kommunen og ikke i en annen, så kan slike lister oppstå.

– Geografi blir viktigere enn ideologi, sier Aarebrot og legger til:

Aarebrot mener slike lister har større potensial for å bli valgt inn enn lister som oppstår på grunn av intern uenighet i etablerte partier. De som bor i et område vil ofte stemme på «sine» lister.

Skriv din mening nederst i saken.

Ris bak speilet

Erfaringene er at slike lister sjelden blir sittende lenger enn to perioder (8 år) hvis de kommer inn. Saken de kjempet for er enten løst eller glemt og ildsjelene blir lei, og da blir de borte.

– De har jo ikke noen ungdomspartier og har dermed lite rekruttering av nye folk til listene, sier valgforskeren.

– Er slike lister bra for demokratiet?

– Ja, det viser noe av grunnen til at vi har lokalvalg og det er med på å sikre at innbyggerne gis en rettferdig behandling uansett hvor de bor i kommunen. Gjør ikke politikerne det, kan de risikere å få en slik liste mot seg i valgkampen. Det er jo riset bak speilet.

Vil ikke bo i Sandefjord

Det finnes rundt 180 slike lister landet rundt. Felles for dem er at de svært ofte har et stedsnavn i listenavnet. Lørenskog i våre hjerter, Fitjarlista, Stordlisto, Nærbølista er eksempler på det.

Ord som uavhengig, tverrpolitisk og positive ord som Optimistlista, går igjen. De fleste listene har bare et lite område de kjemper for. I Kautokeino er det en liste for fastboende og en for flyttsamer.

I Vestfold har for eksempel innbyggerne i bygda Vear i Stokke fått sin egen Innbyggerliste. Årsaken er at kommunen skal slås sammen med Sandefjord i 2017. Vear ligger kort vei fra Tønsberg og Innbyggerlista slåss for at kommunegrensa må flyttes slik at de får bo i Tønsberg og ikke Sandefjord.