– Jeg hadde fått det for meg at jeg skulle prøve alt, på kortest mulig tid. Jeg startet med hasj, så gikk jeg videre til blant annet kokain og amfetamin, forteller han.
Mistet kontrollen
Han gikk fra å sitte på gutterommet, som 17-åring og tenke «jeg vil prøve hasj», til å se på seg selv som en av de «store gutta».
Narkotikamisbruket ble så stort at han mistet kontrollen. Men kontrollen var ikke det eneste han mistet. Venner, kjæresten og familien ga han opp. Misbruket og alle løgnene ble for mye for dem.
– Jeg gjorde ikke annet enn å juge. Jeg brukte mine nærmeste for alt de var verdt, penger og støtte.
Da 22-åringen sto igjen alene, innså han fortsatt ikke problemet, og tok bare mer narkotika.
Les også:
Solgte alt
Misbruket vokste, og ettersom de han tidligere hadde lånt penger av var borte, hopet det seg opp med narkotikagjeld. På det meste skylte han hundre tusen kroner.
– Jeg solgte alle eiendelene mine, alt jeg hadde, for å få penger til å betale gjelden min og kjøpe enda mer narkotika, sier han.
Men det var ikke nok til å betale hele gjelden. De han skylte penger, begynte å bli utålmodige.
– Det kom seks stykker som stilte seg i formasjon utenfor leiligheten min, med kniv og ba meg komme ut. De skulle ha penger av meg, som jeg ikke skylte og jeg hadde heller ikke penger. Det var en skremmende opplevelse.
Denne hendelsen var ikke den eneste 22-åringen var utsatt for. Politiet har stormet en leilighet han befant seg i, med maskingevær, skjold og batong.
– Det var alltid noe du var redd for.
– Truet av maskerte menn
En person som aldri ga han opp, var moren. Hun satte seg ned med sønnen og foreslo at han skulle oppsøke hjelp. Etter samtalen med moren bestemte han seg for å oppsøke hjelp, men en siste rus måtte han ha. Den husker han så altfor godt.
– Det kom tre maskerte menn inn i leiligheten min, og grisebanket meg. Det var en veldig uhyggelig kveld.
Hendelsen satt en støkk i 22-åringen, som dro rett til tiltaksbasen i Sandefjord for å få hjelp til å bli rusfri. Der gikk han til frivillige urinprøver og samtaler. Det å kunne snakke med noen som ikke dømte han, og som viste forståelse og tillit var noe som betydde mye for han.
– Ikke gjør som meg
22-åringen har nå vært rusfri i to år, og forteller at veien har vært lang og tøff. Han innrømmer at suget etter å ruse seg alltid vil være der, men nå vet han hva han skal gjøre dersom fristelsen blir for stor. Døren til tiltaksbasen i Sandefjord vil alltid stå åpen.
Han ønsker med sin historie å advare ungdommer mot farene og mot å gå den samme veien som han selv.
– Ikke gjør som meg, ikke prøv en gang bare for å prøve. Ikke gjør det. Du veit aldri når du sitter der jeg satt, sier 22-åringen.
