– Jeg er 20, hyggelig å møte deg.
Selv om Salam Matar bare har vært to måneder i landet sier hun setningene på lett forståelig norsk. Hun er ivrig etter å snakke med nordmenn.
Hennes egen og fire andre syriske familier var på kurs i Rådhuset i Sandefjord på fredag. Noen av familiene hadde ikke vært i Sandefjord i mer enn to uker da NRK fikk møte dem.
- Les også:
Vil ha samarbeid mellom skole og foreldre
– En, to, tre, fire, teller flere barn i munnen på hverandre på norsk.
De er tydelig veloppdratt, men på oppfordring fra foreldrene viser de hva de kan. De har ikke begynt på norsk skole. Likevel, noen av dem teller nesten til førti for fotografen før de blir stanset.
Nettopp barnas språkkunnskap mener man er nøkkelen til integrering i Sandefjord. Derfor låner kommunen ut PC-er til barna, og introduserer familiene for dataprogrammer for å lære språk.
– Foreldrene er hjertelig velkommen til å delta i opplæringen.
Ansvarliggjør foreldrene
Frode Rustøy har utviklet flere av dataprogrammene. Han er skolefaglig IKT rådgiver og viser på storskjerm. Noen programmer forteller hva kroppsdeler eller dyr heter på norsk, mens andre staver ord og legger vekt på uttale.
Mens Rustøy snakker høyt oversetter tospråklig lærer Sabina Fattah til arabisk. De syriske barna minner om norske barn som ikke klarer å holde fingrene borte fra skjermer og tastatur.
– Vi ansvarliggjør og sysselsetter foreldrene. De går inn i et aktiv oppgave med opplæring av sine barn, og de lærer norsk selv. Verktøyene er ikke det viktige.
Skal ta vare på barna sammen
Det er språket, integreringen og følelsen av å bli inkludert Rustøy ønsker å oppnå. Derfor sikrer kommunen for at familiene har nett-tilgang i leilighetene sine. Når kommunens låne-maskiner må leveres tilbake, prøver Rustøy å skaffe familiene nye datamaskiner via private.
– Den kan de også bruke til å hente nyheter fra Syria, noe de naturlig nok er veldig opptatt av. Foreldrene kan også jobbe på dagtid med å lære norsk. Målet er at de skal lære norsk mens de er her, og det inkluderer de voksne. Vi legger spesielt vekt på at kvinnene deltar.
Dessuten mener Rustøy det er viktig at asylsøkerne er sysselsatt når de ikke arbeider.
– Det innebærer at vi kan unngå depresjoner og andre problemer. En del av dem har traumatiske opplevelser. Men de må ta vare på barna sine, og vi skal ta vare på dem sammen med dem.