En ny rapport fra Kriminalomsorgen og Politidirektoratet slår fast at det er et økende problem med domfelte som ikke tar straffen sin.
– Dette er en alvorlig situasjon som handler om respekten for lov og dom i samfunnet, sier regiondirektør Rita Kilvær i Kriminalomsorgen region sør.
Nordmenn topper lista, deretter kommer polske statsborgere. For tiden er 4000 domfelte og bøtelagte fra 83 land etterlyst fordi de ikke har møtt opp til soning.
«Kjell» skal snart ut i sin fjerde permisjon. Han skjønner at det er lurt å komme tilbake til soning etter endt permisjon.
Foto: Bo Lilledal Andersen / NRKKortvarig lykke
I Telemark fengsel Skien sitter «Kjell» med en dom på nærmere 10 år for narkotikaforbrytelser. Før jul skal han ut i sin fjerde permisjon. Han gleder seg til juleferie fra cella, men vet han må vende tilbake.
– Det er en kortvarig lykke, fordi du blir etterlyst og fanget inn igjen til slutt. Og da blir soningsforholdene mye hardere, sier «Kjell».
Han forteller også om en innsatt som nylig kom tilbake til Skien fengsel. Han hadde ikke lyst til å vende tilbake til Bastøy fengsel etter en permisjon, og valgte isteden å bli ute.
– Han ble tatt etter 14 dager, og da ble resultatet av rømmingen at han må sone hele straffen sin fullt ut. I tillegg må han sone her i Skien fengsel og ikke i andre mer åpne anstalter.
Dekker seg bak flere identiteter
Rita Kilvær sier at domfelte som ikke tar straffen sin handler mye om respekt for lov og dom i samfunnet.
Foto: Bo Lilledal Andersen / NRKI rapporten trekkes det frem flere eksempler på at domfelte gjemmer seg både i Norge og i utlandet, for å slippe å sone dommen sin i norske fengsler. De skaffer seg nytt pass, nytt navn og ny identitet.
Et eksempel er en kvinne som i 2017 ble dømt til fire års fengsel for voldtekt. Hun møtte ikke opp til soning, ble etterlyst og et halvt år seinere arrestert i Bangkok. Kvinnen dro til Thailand med falsk identitet og gjennomførte en ansiktsoperasjon i håp om å slippe unna fengselsstraffen.
– Det er mange eksempler på at domfelte dekker seg bak flere identiteter, sier regiondirektør Rita Kilvær i Kriminalomsorgen Region Sør.
Etterlyser tiltak
Rapporten slår fast at det er store forskjeller mellom politidistriktene i hvordan det brukes ressurser på å lete etter etterlyste personer.
Oslo er det eneste politidistriktet i landet som har satt av egne folk til å jobbe med etterlyste personer.
Rapporten etterlyser mer effektive metoder slik som inndragelse av pass, digitale registreringer og skjerpet meldeplikt. Også elektronisk overvåking som kameraovervåking, avlytting, teknisk sporing osv.
