Bent Hamer veide Ane Dahl Torps franskkunnskaper – og fant dem tunge nok til å omskrive manuset til Norges Oscar-kandidat 1001 gram.
– Hun er et lite unikum, vet du, sier Hamer til NTB foran søndagens verdenspremiere under Toronto International Film Festival (TIFF).
– For det første er Ane veldig hyggelig å jobbe med og veldig skjerpet. Hun evner å se både enkeltscener og hele filmen samtidig.
For det andre avdekket Torp overraskende, for regissøren, brukbare franskkunnskaper underveis i prosjektet. De gjorde seg da Hamer rullet opp historien sin om jenta fra Justervesenet som reiser til Paris for å avgjøre en gang for alle hvor mye kiloen veier.
– Det som foregår på fransk, ble opprinnelig skrevet på engelsk. Så viste det seg at det ble bedre med henne på fransk enn ham på engelsk, forklarer Hamer med et nikk til motspilleren Laurent Stocker.
– Det var noe som utviklet seg etter hvert. Jeg syntes det ble mest troverdig sånn, så dermed endret vi det, legger han til.
Les også:
Artikkelen fortsetter under bildet
Oscar-kampanje
Hamer er rene TIFF-ringreven etter å ha vært her med flere av filmene sine. I den grad han fokuserer på noen Oscar-kampanje, mener han det er det riktige stedet å begynne.
– Alt er viktig som gjør deg synlig på det amerikanske kontinentet. Når folk vet at vi er Norges kandidat, kan det også være en god måte å skaffe seg en amerikansk distributør på, sier han.
– Men jeg har jo vært med på dette to ganger før (med Salmer fra kjøkkenet og O'Horten, journ.anm.), og det er mange rare mekanismer i sving som du ikke helt rår over. Selv om jeg håper det handler mest om filmene, er det pokker meg mye annet involvert og.
Enn så lenge omtaler TIFF-programmerer Steve Gravestock 1001 gram som det visuelt vakreste verket i katalogen hans.
– He-he, hvordan er det man beskriver sine barn? er sandefjordingen Hamers retoriske reaksjon.
Han fortsetter:
– Den er veldig stram og fin, jeg synes jo det. Jeg jobber mye bilde for bilde – hver innspilling er et bilde for meg. Det viktigste er og blir at uttrykket kler innholdet.
Etterstreber universalitet
– Hvor viktig er det for deg å lykkes på det amerikanske kontinentet?
– Jeg tenker ikke på kontinenter eller land når jeg lager film. Jeg forteller historier som jeg håper er universelle og betyr noe for folk uansett hvor de kommer fra. Hvilket filmene vel har vist at de gjør, da de har spilt inn veldig mye mer i utlandet
enn hjemme. Samtidig virker det som om nøkkelen til universaliteten ligger i det lokale.
– Hvordan vil du karakterisere 1001 gram som film?
– Den har et kjærlighetsaspekt ved seg, og den har et ensomhetsaspekt ved seg. Det første handler ikke minst om kjærligheten til livet, det å si ja takk til det.
– Og så synes jeg det er interessant å gå inn i et miljø og bruke det som ramme, slik jeg har gjort med Justervesenet. Ingen klarer helt å uttrykke hvor mye en kilo veier, med den klangbunnen det gir til menneskenes liv og hva vi forsøker å oppnå.
Premierenerver
– Hva er ambisjonene for Toronto-besøket?
– Det er å selge filmen, helt opplagt. Som produsent vil du ha filmen ut, understreker Hamer.
– Dessuten er det helt klart en følelsesmessig side ved dette. Etter å ha jobbet lenge alene, skal jeg endelig møte et publikum som er kjent for sin entusiasme. Jeg gleder meg – og er ikke så rent lite nervøs.