Skriver om «ukjent» norsk polarhistorie

«Vi befinner oss i Sandefjord i 1930. Ingrid Christensen er gift med byens hvalfangstkonge Lars Christensen og er full av eventyrlyst. Hun har drømt om å se Antarktis siden hun var barn og endelig vil ektemannen ta henne med på en av hvalbåtene til det sørlige isødet.

Betingelsen er at hun har med seg en kvinnelig ledsager, og den deprimerte enken Mathilde Wegger fra samme by, blir motvillig rekruttert.

Lillemor Rachlew ønsker mest av alt å bli første kvinne på Antarktis, og rett før båten forlater Cape Town får hun lurt seg med.

Kappløpet mot et livsfarlig isøde er i gang, og reisen vil bli skjebnesvanger for alle de tre kvinnene.»

Slik beskrives boken «Kanten av isødet». Det mest spesielle er kanskje at en historie med utgangspunkt i Sandefjord, hvalfangst og polarhistorie, er skrevet av en kvinne fra Australia.

Se dokumentaren:

• NRK TV - Norsk polarhistorie

– Fascinerende historie

– Jeg har alltid vært fascinert av Antarktis og da jeg tilfeldigvis åpnet en av de første bøkene som var skrevet om kvinner og Antarktis så jeg et bilde av to kvinner som sitter på dekket av en hvalfangstskute. En av kvinnene stirret gåtefullt inn i kameraet, sier Jesse Blackadder.

Kvinnen som stirret på forfatteren var Ingrid Christensen fra Sandefjord. Ved siden av henne satt Mathilde Wegger. Slik ble interessen for denne historien vekket.

Les første kapittel av boken her.

– Noen ganger tror jeg man trenger noen fra utsiden for å se at det er en historie som trengs å fortelles. Dere syntes kanskje den er ordinær, men resten av verden finner den fascinerende, sier Blackadder til NRK.no.

«Chasing the light» er den tredje boken til den australske forfatteren Jesse Blackadder. I boka møter vi tre norske kvinner. Mathilde Wegger, Lillemor Rachlew og Ingrid Christensen. Sistnevnte, gift med Sandefjords hvalfangstkonge Lars Christensen, er hovedpersonen i boka.

– Jeg syntes hun er en fascinerende kvinne. Hun var karismatisk, det snakker alle om. Hun hadde en sterk vilje, og var nok vant til å få det som hun ville. Men mange snakket om hennes snillhet, og at hun var en veldig sjenerøs kvinne, forklarer Blackadder.

Les også:

• Norsk polarhistorie kan være tapt

Historien er glemt

Blackadder reiste selv til Sandefjord for å gjøre research til boka. Selv om hun er imot hvalfangst, la hun følelsene til side, og gjorde mange undersøkelser på Hvalfangstmuseet.

I tillegg gjorde hun intervjuer med Ingrid Christensens barnebarn, Ingrid. Slik fikk hun et innblikk i hvordan livet til hovedpersonen var. Og hun tviler ikke på at Christensen selv ønsket å reise til Antarktis.

– Hennes eget personlige ønske om å dra må ha vært sterkt. Det er en lang reise fra Norge til Antarktis, og hun gjorde det fire ganger, sier Blackadder.

– Hadde disse kvinnene noen rolle i utforskningen av Antarktis?

– Nei, jeg tror ikke de hadde noen rolle. Jeg tror de først og fremst var der som passasjerer. Og det er nok en grunn til at historien har «glemt» disse kvinnene. Men de var jo pionerer. De var de første kvinnene som reiste dit og de måtte bryte barrierer for å komme dit.

Og selv om boken bygger på historiske personer og flere hendelser, så er det en roman. Og da kan forfatteren ta seg noen friheter.

– Jeg blander fakta og fiksjon, for det var så lite informasjon å finne. Men det var viktig for meg å bruke deres rette navn, for jeg håper de vil bli husket. Så jeg har plukket fakta her og der, satt det sammen, og lagt til en romanforfatters kreativitet, sier Blackadder.

Se dokumentaren:

• NRK TV - Tilbake til Antarktis

Ringen er sluttet

Hun har tilbrakt mye tid i Sandefjord, og nå er hun tilbake igjen. Og ifølge forfatteren føles det godt.

– Det føles som om ringen er sluttet. Da jeg kom hit for flere år siden og startet undersøkelsene visste jeg ikke mye om disse kvinnene. Det er en deilig følelse å komme tilbake og si: Her er det. Her er alt jeg har klart å finne i historien, avslutter Blackadder.