– Det finnes veldig lite forskningsmateriale på vikingskip i Norge. Vikingskipskopier i Norge er veldig fin formidling av vikingtid, men i mange tilfeller markedsføres arbeidet som forskning uten at det er det, sier arkeolog Jan Bill ved Kulturhistorisk museum i Oslo.
For at arbeid med vikingskip skal kunne kvalifiseres som forskning, mener Bill at datamateriale som er blitt samlet inn underveis må resultere i en publikasjon.
Han roser arbeidet som er blitt gjort med Saga Oseberg.
– Det er et svært solid stykke arbeid. Resultatet ligger svært tett opp til originalen, sier han.
Les også:
Eneste siden Thorseth
Ifølge Bill er Saga Oseberg det eneste vikingskipet som har potensial til å bidra til forskning siden eventyreren Ragnar Thorseth reiste jorda rundt med vikingknarren «Saga Siglar» på 80-tallet, og reisen med Gokstadskip-kopien «Gaia» fra Norge til New York i 1991.
– Det er utrolig hyggelig å høre. Da har vi nådd målet vårt om å bidra til forskning og formidling av vikingtid, sier Geir Røvik i Stiftelsen Nytt Osebergskip.
Funn som er blitt gjort underveis under byggingen av Saga Oseberg, er blitt dokumentert. Det arbeides for øyeblikket med en bok om byggeprosessen og funnene som er blitt gjort.
Les også:
Knappe ressurser
– Vi jobber med knappe ressurser, men vi klarer likevel å dokumentere nok til å gi vårt bidrag til forskningen, sier Røvik.
Arbeidet med Klåstadskipet, som pågår for øyeblikket, skal ifølge Røvik også dokumenteres grundig.
– Vi samarbeider med professor emeritus (i nordisk arkeologi ved Universitetet i Oslo) Arne Emil Christensen, som var med på utgravingen av Klåstadskipet. Det vil også foreligge en publikasjon med dokumentasjon her også etter hvert, forteller Røvik.
