Hopp til innhold

Kristins familie ønsker en endring i lovverket

Familien til 12 år gamle Kristin Juel Johannessen, som ble drept i 1999, er opprørt fordi de ikke får den økonomiske erstatningen de ble tilkjent i retten.

Roar Juel Johannessen i stua hjemme.

Roar Juel Johannessen skal selv til Stortinget tirsdag for å følge behandlingen av saken.

Foto: John-André Samuelsen / NRK

Tirsdag fremmer lederen for justiskomiteen et forslag til lovendring i Stortinget som kan gjøre at familien likevel får pengene, men Justisministeren er imot.

Spørsmålet er om reglene for voldsoffererstatning i gjenopptakelsessaker skal gjelde fra da handlingen skjedde, eller fra når dom faller.

Tilkjent fire millioner kroner

Kristin-saken er spesiell i Norge fordi en tidligere frikjent mann ble dømt på nytt for drap etter at saken ble gjenopptatt. Kristins familie ble i lagmannsretten og Høyesterett tilkjent drøye fire millioner kroner i erstatning, men pengene har de ikke fått.

Erstatningen fra Kontoret for voldsoffererstatning ble langt lavere enn hva tilfellet ville vært etter nåværende lovverk, fordi makstaket på voldsoffererstatning var på 200 000 kroner da drapet skjedde i 1999. De siste årene er erstatningsrammen hevet flere ganger.

Lene Vågslid.

Lene Vågslid mener det er et hull i lovverket når det gjelder gjenopptakelsessaker.

Foto: John-André Samuelsen / NRK

Tirsdag tas saken opp i Stortinget. Lederen for justiskomiteen Lene Vågslid (Ap) fremmer et forslag om endring i loven. Hun mener det er et hull i lovverket når det gjelder voldsoffererstatning i gjenopptakelsessaker.

– Jeg mener det er prinsipielt feil at en ikke skal kunne få de pengene lagmannsretten har tilkjent dem, og at vi har et lovverk som ikke tar høyde for at en gjenopptakelsessak kan føre til at en finner frem til en dom etter 17 år, sier Vågslid.

Både hun og Kristins familie ønsker et tillegg i loven som tar for seg gjenopptakelsessaker, saker som de mener nå faller ut av lovverket.

– Vi håper på et flertall for justiskomiteens innstilling, slik at lovverket kommer på plass, og at vi etter da snart 19 år kan få avsluttet saken, sier Kristins far, Roar Juel Johannessen.

Han vil være til stede i Stortinget når saken behandles.

– Dette gjelder oss nå, men vær sikker på at det kommer til å gjelde flere etter hvert. Og da skal det være undøvendig at de skal kjempe den samme forbanna kampen, sier Johannessen.

Imot en lovendring

Stortinget er delt, og justisdepartementet er imot en lovendring.

Sveinung Rotevatn.

Sveinung Rotevatn i Justisdepartementet er imot en lovendring som kun vil gjelder for gjenopptakelsessaker.

Foto: John-André Samuelsen / NRK

Statssekretær i departementet, Sveinung Rotevatn (V), sier de ikke ønsker en forskjellsbehandling ut ifra hvorvidt saker blir gjenopptatt eller ikke.

– Familien er i Høyesterett tilkjent fire millioner kroner i erstatning. Men når de ikke får pengene, blir ikke den dommen noe verdt?

– Dommen er noe verdt i den forstand at du har et krav mot den personen som er dømt. Men så er vi klar over at det ofte vil være slik at de som er dømt, ikke vil være i stand til å betale hele summen for eksempel. Derfor har vi en statlig voldsoffererstatningsordning som skal komme deg til hjelp uavhengig av om gjerningspersonen er betalingsdyktig eller ikke, og uavhengig av om det finnes en gjerningsperson. En skal uansett få en sum, men spørsmålet er om vi skal begynne å forskjellsbehandle like tilfeller. Det er vi skeptiske til.

Han sier videre at de samtidig er åpne for å gi voldsoffererstatnings-regelverket tilbakevirkende kraft.

– Altså at en skal gi alle tidligere tilfeller høyere voldsoffererstatning enn de har fått så langt. Det kan godt hende at vi skal gjøre det, det ville vært rettferdig, men da er det i så fall det en bør diskutere. Ikke plukke ut enkeltsaker og gi dem høyere erstatning, mens andre ikke skal få høyere erstatning.

Flere nyheter fra NRK Vestfold og Telemark