Kristin ser verden i svart-hvitt

– Det sies at jeg ser verden i gråtoner, sier 17-åringen.

Da Kristin Venstad var rundt ett år tok hun sine første selvstendige skritt ute. Det var da mamma Anne Margrethe Venstad la merke til at det var noe som ikke stemte.

Veslejenta hennes klarte ikke å orientere seg.

– Jeg måtte stampe litt med foten for å finne veien fordi jeg er så lysømfintlig at jeg ikke så veldig mye ute, forteller Kristin.

Etter et par synsundersøkelser fant de ut at datteren hadde en av de mest sjeldne diagnosene i landet. Kristin har akromatopsi, som betyr at hun ikke klarer å oppfatte farger.

– Men jeg vet jo at gresset er grønt fordi jeg har hørt det så mange ganger, men det betyr ikke at jeg ser det.

En medfødt tilstand

– Total fargeblindhet, lyssensitivitet og en redusert synsskarphet er gjennomgående for dem som er fargeblinde, sier Rigmor Baraas og legger til at dette er en medfødt tilstand.

Som professor i optometri og synsvitenskap ved Universitet i Sørøst-Norge kan hun fortelle at netthinnen har to ulike typer sanseceller: tapper og staver. Mens stavene gjør det mulig å se i mørket og kun formidler gråtoner, gjør de tre ulike type tappene det mulig å se i dagslys, oppfatte farger og detaljer.

De som er fargeblinde har enten absolutt mangel på tapper eller har staver og bare en type tapper.

– Rundt hundre personer i Norge kan være rammet. Dette er tall basert på forskning fra Danmark som viser en forekomst på en til 60 000.

Men ifølge Norges Blindeforbund finnes det ikke noe synsregister i Norge, og det betyr at det kan være færre eller flere med denne diagnosen. Ullevål sykehus jobber nå med å bygge opp et synsregister. På Facebook finnes det derimot en gruppe for fargeblinde som foreløpig har nærmere 30 medlemmer.

En av Norges beste svømmere må beskytte øynene

– Bra! Hold perfekt tempo ... Nå kan du kompensere litt mer. En gang til!

Kristin kråler frem og tilbake mens hovedtrener Jens Fridorff i Sandefjord svømmeklubb instruerer henne. På enden av bassenget dukker hun opp og går gjennom armbevegelsene i luften. I det hun tar av svømmebrillene myser hun litt for å fokusere på treneren som står rett ovenfor henne.

– Hun har spesialkonstruerte svømmebriller som er nesten like mørke som sveisebriller. De slipper omtrent ikke inn noe lys og hjelper henne med å motvirke migrenene forårsaket av lyset, forklarer Fridorff.

Men det er ikke bare i svømmehallen hun bruker så mørke briller. Hun må også ty til både spesiallagde solbriller og kontaktlinser for å skjerme lyset.

– Det de andre med normalt syn ser på 17 meters avstand, ser jeg på 3 meter, men bare når det er «optimale» lysforhold. Ved sterkere lys svekkes synet mitt og jeg kan bli som blind, sier hun.

Illustrasjon av hva fargeblinde ser:

– Folk misforstår ordet «fargeblind»

Optiker Simon Dørheim ved Krogh Optikk i Tønsberg har hittil ikke hatt noen pasienter som er totalt fargeblinde, men har flere ganger opplevd at folk ikke har forstått meningen med ordet.

– Det er mange som kan komme til oss og fortelle at de er «fargeblinde», men ofte har de bare en fargesynsdefekt. Som oftest har de problemer med å skille mellom rødt og grønt eller noen tilfeller av gult og blått, samtidig som de har et velfungerende syn med tanke på synsskarphet. Dette kalles å være «fargesvak».

Men Kristin kan altså verken se forskjellen på rødt, grønt, blått eller gult. Heller ingen av de andre fargene.

– Det er vanskelig å forklare hvordan jeg ser verden. Noen farger er mørkere enn andre, noen er lysere, men jeg kan ikke fortelle deg hvilken farge det er på ting, sier Kristin og trekker på smilebåndet.