SE OGSÅ: |
ALT OM: |
I Agder lagmannsrett tapte hytteeierne det sivile søksmålet
Mølen må sees på som en helhet, mener førstekonservator ved Kulturhistorisk museum, Perry Rolfsen.
mot staten, og lagmannsretten opprettholder dermed Larvik tingretts dom.
Glad
Førstekonservator ved Kulturhistorisk museum, Perry Rolfsen, er fornøyd.
- For oss er dette en gledens dag, sier Rolfsen.
- Men hvorfor er det så viktig å fjerne disse hyttene?
- Vi ser på Mølen som en helhet. Dette er et turområde for mange tusen mennesker, og hyttene er fremmedelementer i landskapet. Området er veldig sårbart, derfor er det viktig å ha god kontroll med det, sier han.
- Kommer dere til å rive hyttene hvis ikke hytteeieren gjør det selv?
- Ja, det gjør vi, sier Rolfsen.
Bonde gjorde avtale
Saken skriver seg tilbake til 1961 og 1962. Da inngikk en bonde seks festekontrakter for hytter på nord-østsiden av Mølen.
Men Universitetet i Oslo mente at dette var deres eiendom, men lot hyttene stå til tross for at området har stor arkeologisk og historisk verdi.
Det ble underskrevet en avtale hvor hytteeierne forpliktet seg til å rive hyttene innen utgangen av år 2000.
Fjernet ikke hytta
Men ingen av hyttene ble fjernet. I stedet valgte de seks hytteeierne å reise søksmål mot Universitetet i Oslo i 2002.
Universitetet reiste motsøksmål med krav om at hyttene skulle fjernes.
Samtidig erklærte en fastboende i området, Albert Wærvågen, seg som rett eier av tomten, og kastet seg deretter inn i saken på hytteeiernes side.
Nederlag
Universitet ble tilkjent eiendomsretten, og riviningsavtalen fra 1963 ble erklært gyldig.
Hytteierne ble dermed pålagt å rive hyttene umiddelbart og det er denne dommen Agder lagmannsrett nå har opprettholdt.
Hverken hytteeiernes advokat,Tor Rekve, eller noen av hytteeierne har ønsket å la seg intervjue av NRK.