– Vi håper å gjenskape en del av den naturen som en gang var her siden vernetidspunktet, forteller naturforvalter ved Fylkesmannen i Vestfold, Pål Otto Hansen.
Siden Ilene og Presterødkilen naturreservat ble vernet i 1985, vokste siv og planter seg til og blant annet strandenger ble borte. Og dette er blant annet viktig for at fuglene skal trives.
– Strandenger er et resultat av beiting og menneskets bruk av naturen, og vi har forstått at særlig disse kulturbetingede naturtypene krever skjøtsel, noe vi får nå, sier han og legger til at de håper å få flere Vadefugler og Viper til området.
Det var Tønsbergs blad som hadde saken først.
Utvalgte sauer til jobben
De 33 arbeidstakerne er nøye utvalgt, for sauene er av rasen Gammelnorsk spælsau, en nøysom rase som egner seg spesielt godt til akkurat denne type jobb.
– De tar ut næring av løv og «dårligere» fôr, og de spiser også ovenfra og ned slik at de gir mer luft til bakken, sier sauebonde Preben Fossaas.
Gammelnorsk spælsau er Norges eldste sauerase, og spiser løvverk og planter. I følge sauebonde Preben Fossaas spiser den ovenfra og ned, slik at det blir med lys til bakken.
Foto: Dina Sofie Espeseth / NRKHan legger til at dette gjør at det kommer mer lys til bakken og stimulerer til et mer biologisk mangfold.
– Den rasen har vært i Norge siden tidenes morgen og er Norges eldste sauerase. Derfor ble den som den er og den passer godt inn i vår natur, sier Fossaas.
Selv om det er en ganske stor jobb for de lodne firbeinte, er det ingen fare for at de skal forspise seg eller bli for feite.
– Nei, det tror jeg ikke er noe farlig, de regulerer det selv og spiser det de orker, ler han.
Mister ikke jobben
I løpet av en tre til fire år vil mest sannsynlig området være beitet ned, men det betyr ikke at sauene blir arbeidsløse.
– Tanken er at dette skal bli et varig beite. Vi kan ikke bare ta et skippertak og tenke at nå er problemet løst, sier Hansen og tilføyer at det da vil gro igjen.
Naturforvalter ved Fylkesmannen i Vestfold, Pål Otto Hansen, forteller at sauene beiter i håp om å gjenskape naturtypene som var på Presterødkilen før det ble vernet.
Foto: Dina Sofie Espeseth / NRKI dag blir beitedyr brukt flere steder for at områder ikke skal gro igjen. Hansen forteller at bare i Færder nasjonalpark er det beitedyr på i hvert fall 20 øyer.
– Og hensikten er det samme med å opprettholde og å gjenskape kulturlandskapet, avslutter han.
På andre siden av vika i Presterødkilen har det gått kuer som har beitet i flere år. Området er nå mer åpent enn hva det var, og det har som følge av dette blitt et rikere fugleliv i området, forteller Hansen.
Foto: Dina Sofie Espeseth / NRK
