Først kom svartedauden, så jernverket

Elvestubben på et par hundre meter, fra Bergsvannet til Eikeren med et fall på 17 meter, ble grunnlaget for samfunnet på Eidsfoss. I 1697 ble Eidsfoss verk grunnlagt.

Jernverk i 300 år

– Her var det produksjon i 300 år, sier Anitra Fossum, prosjektkoordinator i Kulturarv i Vestfold fylkeskommune. – Her var det alt et lite samfunn hadde behov for, fortsetter hun og peker på at mye er å se den dag i dag.

I skogene rundt Eikeren og Bergsvannet ble det laget kull til brensel i de store ovnene på Eidsfoss jernverk. Naturressursene var viktige for etableringen.

Allerede før svartedauden i 1349 var det kvernhus langs Eidselva (Eidsåen). Et dokument fra dette året beviser det. Presten sira Ogmund ved Hof kirke hadde da nylig mistet sin datter Borghild. Under gravølet forkynte han for alle de tilstedeværende at han testamenterte sine eierrettigheter i Eidsmølla til Hof kirke.

Les om: Kulturarvs beskrivelse av Eidsfoss

(Tekst fortsetter under bildet)

Ville rive husene i Bråtagata

Bråtagata, som er en del av fylkesveien som går gjennom Eidsfoss, er trolig det som er det mest kjente fra industrisamfunnet på Eidsfoss. En flott liten husrekke nå, men egentlig spor av et ganske tøft klassesamfunn da jernverket var i drift på Eidsfoss.

– På 70-tallet var det jo slikt at vi her i landet vi ville rive det gamle og bygge opp nytt. Nå tenker vi jo ikke slik og Bråtagata er bevart. Nå har dette og andre tilsvarende miljøer fått nytt liv, sier Fossum.

Staselig fredet hovedgård

Eidsfoss hovedgård er en staselig bygning der sjefene ved verket har bodd. Eidsfoss hovedgård ble fredet i 1923. De eldste delene er fra første halvdel av 1700-tallet.

Utenfor hovedbygningen ligger restene av en staselig renessansehage. Deler av hagen er rekonstruert. I dag er det mulig å leie lokaler i bygget til blant annet selskaper.