Derfor er byene kledd i oransje skjerf

1 600 hjemmestrikkede oransje skjerf henger rundt omkring i ti byer landet rundt. Skjerfene er en gave til dem som fryser.

– Alle som vil ha et skjerf, er hjertelig velkomne til å ta et. Vi håper alle skjerfene blir med noen hjem i løpet av dagen.

Det sier daglig leder i Kirkens Bymisjon i Vestfold, Anders Pladsen, til NRK.no.

Les også:

• Henger opp skjerf til de som fryser
• Ber for de som gruer seg til jul

Et symbol

Han og andre ansatte og frivillige i Kirkens Bymisjon markerer starten på julekampanjen «Gled en som gruer seg til jul». Hensikten bak aksjonen er å minne om at det er mange mennesker som ikke gleder seg til jul.

– Vi ønsker å oppfordre til varme og inkludering. Sånn sett er skjerfene et symbol på det Bymisjonen arbeider for – et varmere samfunn der mennesker opplever omsorg, respekt og rettferdighet, forklarer Pladsen og fortsetter:

– Det er viktig at vi får en påminnelse i hverdagen om at det ikke er alle som har det like bra som oss. Det er også viktig å bli minnet på at vi alle kan gjøre noe, og bidra litt.

Skjerfene er et resultat av en storstilt strikkedugnad, og henger rundt i ti byer i dag;
Tønsberg, Oslo, Trondheim, Stavanger, Lillestrøm, Ålesund, Haugesund, Bergen, Arendal og Bodø.

Artikkelen fortsetter under bildet.

21 millioner kroner

En annen del av juleaksjonen er å samle inn penger til mat gjennom SMS-aksjonen «Gi to middager for 80 kroner». Pengene går til måltider på Kirkens Bymisjons kafeer og sentre over hele landet.

I fjor samlet de inn cirka 21 millioner kroner gjennom denne aksjonen. De vant også Annonsørforeningens pris «Grand Prix» for den mest effektive reklamekampanjen i 2013.

Førstelektor Gorm Kunøe ved institutt for markedsføring på BI tror på suksess for kampanjen også i år.

– Første trinn er å skape oppmerksomhet, og det tror jeg Kirkens Bymisjon klarer med disse skjerfene. Neste trinn er å få folk til å ta en avgjørelse, og tredje trinn er å få folk til å gi penger. Det første trinnet er det viktigste – en kan ikke frelse noen i en tom kirke, sier han.

– Folk blir nysgjerrige på hvem som henger opp disse skjerfene. Så er det festet en merkelapp på dem, og på den måten føres folk videre, fortsetter han.

Kunøe tror også at det at skjerfene er hjemmestrikket, har en effekt. – Det er bedre enn om man hadde fått tøffe skjerf av noen butikker, mener han.

Kunøe legger til det er mulighet til å forlenge kampanjen ved å få folk til å gå disse skjerfene, men da hadde det ikke holdt med 1 600 skjerf, sier han. – Da måtte de gitt bort 100 000 skjerf.