Det blir færre og færre som utøver noen av de tradisjonelle håndverkene her i landet. Skomaker Kirsti Olsen Freding er den siste igjen av sitt slag i Horten.
– Jeg syns det er veldig rart. Jeg prøver å få barnebarna mine til å være litt interessert, ler hun.
Rådgiver Inger Smedsrud ved Norsk håndverksinstitutt opplyser at skomakerfaget, som flere andre tradisjonelle håndverk, har gått veldig tilbake de siste tiårene.
– I 1950 var det 4620 skomakere i Norge. Vi har ikke et nøyaktig tall på hvor mange som jobber som det i dag, men det anslås det at det er 150 skomakervirksomheter i landet. Ved noen av dem jobber det to stykker, og en kvalifisert gjetning er at det er 200 skomakere i Norge i dag, sier hun.
– Jeg tror folk syns det er veldig sært, og så tror jeg de er redde for å tjene lite penger. Men det kan gi et godt levebrød, hvis man er litt allsidig, legger Freding til.
- Les også:
Opp og ned
De fleste skomakere må være allsidige for å få det til å gå rundt, opplyser Smedsrud. Det kan bety at de for eksempel fikser glidelåser og filer nøkler, i tillegg til å reparere ødelagte sko.
Smedsrud sier samtidig at det «ikke blinker noen røde lamper» for yrket.
– Det er et stabilt utdanningstilbud og et stabilt tilfang av søkere. Tilbudet i Fredrikstad holdes gående, sier hun.
- Les også:
Plus-skolen i Fredrikstad tilbyr altså en skomakerlinje. I år er ni av ti plasser ved studiet fylt opp, forteller Freding.
– Det er ikke så verst, men det går opp og ned, sier hun.
- Les også:
DYRE SKO: Skomakeren i Horten har nok å gjøre. – Folk kjøper dyre sko og når dem har gått inn et par til 1500 kroner, så koster dem på seg en reparasjon når det trengs, sier hun.
Foto: Vegard Lilleås / NRK
