Ikke bare de største kommunene, men alle 14 kommuner har fått tilbud om å være med på et forprosjekt for å finne ut om landsbykonseptet er gjennomførbart for mennesker med demens i Vestfold.
– Ideen er å dele inn i bogrupper som passer pasientens miljø, enten det er kristent, urbant eller landlig, sånn at man møter andre som det ville vært naturlig å være venn med, sier Karen Kaasa i Larvik kommune.
Hun har ansvaret for at forprosjektet blir noe av, om kommunene vil det.
Landsbyen skal være såpass stor at den rommer butikk, restaurant, kino og frisør.
– Målet er leve et så normalt liv som mulig og samtidig følge sine gamle interesser, forteller Kaasa og trekker frem egne litteratur, snekker og håndverkergrupper for å beholde gamle hobbyer.
Nederlandsk suksess
Modellen er hentet fra et suksessfullt prosjekt i Nederland. Landsbyen ligger i Weesp to mil sør for Amsterdam. Der bor det 152 personer med demens i små enheter som er utformet nesten som normale hjem.
De har lett tilgang til uteareal og kan i tillegg bevege seg fritt ute og inne i landsbyen.
– Livet blir mer fylt av kvalitet enn på et sykehjem der pasientene blir mer bunnet til stedet, sier Kaasa.
Forprosjektet vil samtidig kartlegge hvor stort behovet er for et bedre tilbud for de med demens. Kommunene antar at personer med demens er den omsorgsgruppen som vil øke mest og samtidig er en stor del av eksisterende bygningsmasse ikke bra nok.
– Det er ikke bestemt hvor eller når denne landsbyen eventuelt skal stå klar. Først må vi få med kommunene på ideen, sier Kaasa.
NRK besøkte demenslandsbyen i 2014.
