Sjeiken som firedoblet oljeprisen: Zaki Yamani er død

Sjeik Ahmed Zaki Yamani hadde vært oljeminister i Saudi-Arabia i 11 år da Yom Kippur-krigen mellom Israel og Egypt/Syria brøt ut i oktober 1973.

I løpet av de 11 årene hadde Yamani arbeidet utrettelig for å samle de oljeproduserende landene slik at de kunne kreve høyere pris for oljen.

Helt siden 2. verdenskrig hadde oljeprisen ligget på et par dollar fatet. Yamani trodde at oljelandene kunne presse opp prisen om de sto sammen, men hadde ikke lykkes i løpet av de elleve årene.

Etter at USA støttet Israel i Yom Kippur-krigen, svarte de arabiske landene med å stoppe oljeleveransene til USA.

Resultatet var at oljeprisen spratt i været. Den steg med 70 prosent på en måned og ytterligere 130 prosent to måneder senere. Ett år senere var oljeprisen firedoblet og epoken med billig olje var over.

Ny maktfaktor i politikken

Ahmed Zaki Yamani ble ansiktet for den nye tiden. Selv om det var kongefamilien som i praksis styrte Saudi-Arabias politikk, var Yamani frontfiguren.

Det var han som ledet møtene i organisasjonen som plutselig var på alles lepper. OPEC – Organisasjonen av oljeeksporterende land – var over natten blitt den nye maktfaktoren i internasjonal politikk.

Den internasjonale oljeverdenen hadde i årevis vært dominert av sjefene i de store amerikanske oljeselskapene som Exxon Mobil og Texaco.

Dette var menn – og bare menn – som hadde sin bakgrunn som ingeniører i de harde miljøene på oljefeltene. For disse mennene var Yamani en ny opplevelse.

– Han snakker rolig og slår aldri i bordet. Når diskusjonen går varm, blir han mer tålmodig. Men til slutt får han det som han vil med det som synes å være elskverdig fornuft, men som er en annen type tøffhet, sa en amerikansk oljetopp til New York Times.

Tatt som gissel av «Sjakalen»

Selv om han hadde et fredelig ytre, ble ikke 1970-tallet fredelig for Yamani.

Sammen med de andre oljeministrene i OPEC ble han i Wien i 1975 tatt som gissel av terroristen Ilich Ramírez Sánchez, kjent som «Sjakalen».

Gisselaksjonen endte etter to dager. Det er fortsatt diskusjoner om Saudi-Arabia betalte løsepenger eller ikke for flere av gislene.

Tidligere samme år hadde hans sjef, Kong Faisal, blitt drept i et attentat.

Utover på 1970-tallet fortsatt oljeprisen å stige. Etter at sjahen av Iran ble styrtet i 1979 ble prisen igjen flerdoblet.

Viktig for Norge

Yamanis velmaktsdager var også årene der Norge for alvor ble en oljenasjonen.

Plutselig hadde ikke lenger Norge sammenfallende interesser med resten av den vestlige verden i energispørsmål.

I stedet var det ordene til den elegante saudiaraberen fra Mekka som styrte mye av Norges inntekter.

Til tross for at hans navn i historien er forbundet med høye oljepriser, kjempet Yamani i mange år for å unngå at prisen ble for høy.

Han mente at Saudi-Arabia var tjent med gode økonomier i vestlige land. Det førte til slutt til hans fall.

Kong Fahd, som styrte Saudi-Arabia fra 1975 til 1995, var ikke enig med Yamani. Han ville ha mer oljeinntekter til sine grandiose utbyggingsprosjekter i ørkenlandet.

I 1986 kom slutten for Yamani. 30. oktober 1986 skrev New York Times at oljeverdenen var i sjokk etter at Yamani hadde fått sparken,

Etter avgangen slo Yamani seg ned i Sveits og livnærte seg som investor og konsulent. Han døde i London tirsdag, 90 år gammel.