Et liv i bur og betong

David Faris (43) i bur nummer seks lener seg mot gitteret.

Han skriver under på en erklæring fra fengselsledelsen om at han vil snakke med oss.

Dette er utetiden hans, den eneste muligheten til å få frisk luft.

– Jeg kan velge å komme ut hit i tre timer hver dag. Da er jeg i dette buret. Resten av dagen er jeg inne på cella, sier Faris.

Utecella er rundt tre meter bred og ti meter dyp.

I luftegården i høysikkerhetsfengselet California State Prison (SAC) står slike cellebur tett i tett. Inne i hvert av dem er det en innsatt.

Noen trener, andre leser. Enkelte ser bare tomt ut i lufta.

I 25 år har dette vært David Faris' liv.

80 års strafferamme

Han har sittet inne siden han var 18 år gammel, men kom til dette fengselet i 2019.

– Jeg fikk en livstidsdom, men jeg håper å bli løslatt om to år eller noe sånt, sier han.

Realiteten er en litt annen, forteller fengselsledelsen til NRK.

2057 er det tidligst mulige tidspunktet Davis Faris kan slippe ut. Da har han sittet 58 år i fengsel.

Han soner en dom for et bevæpnet seksuelt overgrep og en rekke andre forbrytelser: Bilkapring, ran, væpnet angrep, kidnapping og flukt fra politiet.

Til sammen har lovbruddene en strafferamme på 80 år.

– Hvordan er det å være her?

– Det er veldig mye sikkerhet, sier Faris.

Han smiler skjevt mens han ser på oss gjennom gitteret, i ansiktshøyde.

– Men jeg hører at det er endringer på gang?

I alarmberedskap

Endringen David Faris sikter til, involverer metoder og tankesett hentet fra norsk kriminalomsorg.

For noe må skje i fengselssystemet i California.

Her soner mer enn 100.000 mennesker. Mange av fengslene er overfylte og sliter med bemanningen. Vold er et stort problem.

Livet i fengsel kan være farlig, både for innsatte og ansatte.

– Kroppen min er i alarmberedskap så snart jeg går inn igjennom porten her, sier fengselsbetjent Chad Darling til NRK.

Han forteller om innsatte som kaster urin og avføring på ham når han kommer inn i cellene deres.

«Å bli gasset», kalles det her.

Darling har jobbet ved SAC i over 20 år. Likevel slapper han ikke av ett sekund i de åtte timene han er på vakt.

– Jeg venter liksom alltid på at noe dårlig skal skje, for det gjør det som regel.

– Et voldelig sted

California State Prison ligger ved siden av det legendariske Folsom-fengselet, som Johnny Cash gjorde berømt gjennom låten med samme navn.

Men det er ikke mye musikk innenfor disse piggtrådgjerdene.

– Dette er et veldig voldelig sted. Vi har hatt 700 hendelser så langt i år. Det er alt fra knivstikking til drap. Her er det gjenger som slåss både med hverandre og med oss, forteller Darling.

Nå skal han og andre ansatte ved SAC lære av kollegaer fra Norge. Målet er en tryggere og bedre hverdag for både dem og de innsatte.

Fengselsbetjenter i svarte og blå norske uniformer står foran burene til David Faris og de andre innsatte.

På avstand ser det ut som de besøker en dyrehage. Men det er mennesker inne i burene.

Gjestene skal dele erfaringer fra jobbhverdagen i Norge, og viser sine amerikanske kollegaer hvordan de snakker med innsatte i det daglige.

Det er krevende, for i dette fengselet er det lite tid og ressurser til småprat. Men gevinsten kan være stor.

Vil endre kultur

– Vi har prøvd ut noen ting i norsk kriminalomsorg som vi har lyktes med. Vi kaller det dynamisk sikkerhet, i stedet for bare fysisk sikkerhet, forklarer Sondre Forbregd.

Han jobber til daglig i Romerike fengsel, men de siste månedene har han holdt kurs for kolleger i flere amerikanske delstater.

Fengselsdirektør Jeff Lynch er klar på hva Forbregd og de andre besøkende kan bidra med:

– Så lenge jeg har vært her, har vi tatt vare på de innsatte på én måte. Norge kan hjelpe oss med å endre kultur, forklarer han.

Lynch har jobbet ved SAC i mer enn 20 år, og vet hva han snakker om.

I Norge er målet for alle som sitter i fengsel, at de skal vende tilbake til storsamfunnet. Bli «den gode naboen» til noen i framtida.

Da er naturlig kontakt og kommunikasjon mellom innsatte og ansatte viktig.

Og det er her de norske gjestene kan bidra.

En stor andel av de 1850 innsatte ved California State Prison, er på det høyeste sikkerhetsnivået i fengselssystemet i USA.

De soner lange straffer, oftest for drap og annen voldskriminalitet. Bur og håndjern brukes mye.

– Vi bruker hver dag mye tid på å transportere innsatte fra ett sted til et annet. Fra celler til helseklinikk, fra luftegård til celle. Det er mye «oss mot dem», forklarer fengselsdirektør Lynch.

– Unngå ting som kan knuses

Sondre Forbregd og de andre norske betjentene står og ser seg om i venterommet på den mentale helseklinikken i det amerikanske fengselet.

Her er det mye fysisk sikkerhet.

Rundt oss sitter innsatte i hvite drakter i mindre hvite bur, med egne toaletter og pleksiglassvinduer.

– Folkene i denne delen av fengselet er mentalt syke. De trenger mye behandling, forklarer fengselsbetjent Aaron Conrad.

De norske betjentene bøyer seg ned og slår av en prat med en mann i det ene buret. De snakker med han om hvilke bøker han liker og hvor han kommer fra.

Mannen svarer villig vekk, til tross for at han sitter som på utstilling, mens de norske gjestene beveger seg rundt ham.

Sondre Forbregd spør han hva han tenker om at de er der. Svaret overrasker:

– Han syntes det var supert. At det var fint å se folk. Det betyr kanskje at han ikke ser så mange til daglig, sier han litt forundret.

I et møterom har de ansatte innredet en slags stue. En sofagruppe og et salongbord står i det ene hjørnet. Et kjøleskap i det andre.

Her skal de trene på hverdagsliv med de innsatte, for eksempel ved å spille sjakk.

Forbregd kurser dem i hvordan de kan unngå å havne i en farlig situasjon, dersom de er her inne med en innsatt som skal få en pause fra cella.

Et av temaene de snakker om er normal omgang med innsatte uten håndjern.

Nordmennene ber sine amerikanske kolleger tenke på hvor de er i rommet og hvor mange de er.

De råder dem til alltid å stå nærmest døra, kanskje én inne og én ute.

Forbregd skanner rommet og løfter opp en lett stol som står inntil salongbordet.

– Slike stoler er lette å kaste rundt omkring. Fjern ting som innsatte kan bruke til å angripe dere med, sier han.

En kaffetrakter på toppen av kjøleskapet får heller ikke godkjent.

– Det er best å unngå ting som kan knuses.

Møte samfunnet igjen

Den «norske modellen» virker arbeidskrevende. Så hva er vitsen?

– Dette handler om å forebygge ny kriminalitet. At når eller hvis de slipper ut, så skal de kunne leve side om side med din mormor eller bli nabo med noen andre, forklarer Sondre Forbregd.

– Sitter du isolert i 30 år er det vanskelig å møte samfunnet igjen, understreker han.

California State Prison ønsker å etablere såkalte ressursteam. Det er en gruppe spesielt kvalifiserte ansatte som skal ta seg av de mest sårbare innsatte.

For eksempel hente dem ut av isolasjon og gi nye impulser. For at det skal gå trygt for seg, kreves det teamarbeid.

I California er flere fengsler nå i gang med å jobbe etter en modell der rehabilitering, eller tilbakeføring til samfunnet, skal få større fokus – ikke bare straff.

Dyster statistikk

Fengselsbetjent Chad Darling erkjenner at han til å begynne med var skeptisk til de norske ideene om samtale fremfor håndjern og bur.

Han er fortsatt overbevist om at det er store forskjeller mellom California og Norge. Samtidig har han innsett at endring er helt nødvendig.

For Darling liker jobben sin, selv om han ikke legger skjul på at den høye lønna er en viktig grunn til det.

De tøffe forholdene i fengslene i USA går ofte hardt ut over den psykiske helsen til de ansatte. Mange lider av posttraumatisk stress-syndrom.

Faktisk er forekomsten høyere blant ansatte i fengsler enn blant krigsveteraner, ifølge folkehelse- og menneskerettighetsprogrammet Amend ved Universitetet i San Francisco.

Gjennomsnittlig levealder for fengselsbetjenter i USA er 59–62 år. For amerikanske menn totalt sett er den 77,5 år, viser en studie gjort for det amerikanske justisdepartementet.

Chad Darling mener det er verdt å prøve noe nytt for at han og dem han passer på skal få en bedre hverdag.

Derfor reiser han snart til Norge på studietur.

– Jeg tror dette kan fungere. Vi må bare gjøre det til vårt. Norge kan nok lære oss mye om å behandle alle som mennesker.

Nysgjerrig på mer? Sjekk ut dokumentarserien «Fengselseksperimentet».