– Glad han er villig til å tape penger

– Jeg velger å se positivt på dette. Det kunne vært mye verre. Vi kunne ha blitt kjøpt opp av et konglomerat uten ansikt, sier Paul Duggan.

Jeg treffer krimreporteren på trappa til The Washington Posts bygning i Washington der han står og snakker med en kollega. Det er framtida de snakker om. Alle gjør det her nå, etter at bomben sprang tirsdag morgen lokal tid:

Etter 80 år som eiere selger den legendariske Graham-familien The Washington Post til Jeff Bezos for 250 millioner dollar.

• Les: Kjøper Washington Post for 1,5 milliarder kroner

Lånte penger og kontor i garasjen

Bezos skal eie avisen selv, ikke gjennom Amazon.com.

Han tar The Washington Post av børsen for å ha mulighet til å gjøre hva han vil med avisen. Og han har sagt at han ikke er redd for å tape penger. For Bezos er kjent for å tenke langsiktig og ta sjanser.

I 1994 lånte han 1,8 millioner kroner av foreldrene for å starte amazon.com. Han bygget kontor i garasjen i Seattle og begynte å selge bøker på nettet.

I fjor omsatte Amazon for 360 milliarder kroner og er verdens største nettbutikk.
Årsaken er først og fremst at Jeff Bezos alltid finner på noen nytt.

Derfor tenker de som kjenner gründeren at han er mannen som kan redde The Washington Post gjennom denne vanskelige fasen for aviser.

– Han har alltid vært opptatt av innhold. Han utviklet e-boken slik at forfattere skulle kunne nå flere. Og han utviklet Amazon Studios så tv-serieskapere skulle få en ny arena.

– Så langt har han klart å bryte opp dominansen til store, tradisjonelle medieselskaper, så det er interessant at han nå overtar et av dem, sier Brad Stone som er journalist i Silicon Valley og skriver bok om Bezos til National Public Radio i USA.

Han tror Bezos vil tenke svært langsiktig når det gjelder The Washington Post.

Blant annet har den nye eieren lovet å beholde den sittende sjefredaktøren.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

En avholdt familie

For de ansatte er det beroligende at sjefredaktør Katharine Weymouth blir i jobben.

Hun tilhører familien som i 1933 kjøpte finansmannen Eugene Meyer The Washington Post på tvangsauksjon.

Han styrte avisen fram til 1946 da ble sjef for Verdensbanken og overlot avisen til sin svigersønn Phil Graham som hadde giftet seg med datteren hans Katharine.

Phil Graham var utgiver fram til 1963 da han tok sitt eget liv etter å ha slitt med alkohol og psykiske problemer. Enken Katharine overtok.

Katharine Graham var den første kvinnen som noen gang hadde hatt en viktig redaktørstilling i USA – og hun ble en legende.

Hun ledet The Washington Post i glansårene på 1960- og 70-tallet da avisen gravde fram store saker, som avsløringen av Pentagonpapirene og Watergate-skandalen.

Graham trakk seg tilbake i 1979, men fortsatte som styreleder. Utgiveransvaret gav hun sønnen Don, og det var han som denne uka måtte annonsere at familien selger avisen.

– Don Graham er et tvers igjennom godt menneske. Han er å se på nyhetsdesken hver dag. Han sender deg en e-post om du har skrevet en ok sak og er virkelig med i det daglige nyhetsarbeidet. Jeg tror han gjør dette med tungt hjerte, sier krimreporter Paul Duggan.

Selge for å overleve

Graham – familien har visstnok sett seg om etter en kjøper en stund, og da Jeff Bezos viste interesse ble det svært raskt enighet om en avtale, ifølge avisen selv.

Framtida for både amerikanske og andre aviser er vanskelig, og Graham-familien håper trolig at Jeff Bezos vil ha kreativitet nok til å omskape The Washington Post til en avis som kan klare seg godt i den digitale mediehverdagen.

Hva han vil gjøre har han ikke sagt noe om, men han lover altså både å eksperimentere og å bevare.

Bezos har dessuten nok kapital til å kunne satse på avisen. Han har også tidligere vist at han ikke er redd for å tape penger.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

.

Vil savne julegenseren

Paul Duggan har jobbet i avisen i 27 år.

– Den gang var avisen noe som landet i oppkjørselen din om morgenen. I dag har alt forandret seg, sier han.

Duggan tror Graham-familien har solgt for å redde avisen, men han kommer til å savne dem og Don Graham, som har vært utgiver så lenge Duggan har jobbet i der.

– Jeg vil savne å se ham gående rundt på desken i en snål julegenser hver desember. Jeg vil savne at han bryr seg, vet hvem alle er og husker saker du skrev for flere uker siden selv om de var begravet langt inne i avisen.

– Å selge kan ikke ha vært lett for ham, sier journalisten før han går inn gjennom glassdørene for å skrive ferdig saken han må levere før nok en arbeidsdag er omme.

Hva som egentlig venter i framtida, verken han eller de andre.