Hopp til innhold

Vulkanutbruddet førte til noe forskerne ikke kan forklare

Da vulkanen i Tonga eksploderte kom det en serie med bølger i atmosfæren. Disse beveget seg flere ganger rundt jorden. Forskerne forstår ikke hva som skjer, men tror det kan påvirke været i Europa.

Gravitasjonsbølger i atmosfæren fanget opp av Aqua-satellitten etter vulkanutbrudd i Tonga.

UNIKT: Bølger i stratosfæren etter vulkanutbruddet i Tonga forrige lørdag. Forskerne vet ikke hvordan de ble dannet.

Foto: Nasa/Aqua

Lørdag 15. januar eksploderte vulkanen Hunga Tonga – Hunga Haʻapai i Stillehavet. Eksplosjonen var den kraftigste på jorden siden 1962. Energien er beregnet til ti megatonn TNT.

Etter at denne saken ble publisert, kom det informasjon som kan tyde på at eksplosjonen er den kraftigste vi mennesker har opplevd. Ut fra infralyd-målinger er energien anslått til over 50 megatonn.

Sjokkbølgen fra eksplosjonen beveget seg vekk fra vulkanen i nær lydens hastighet. Ved 18.20-tiden samme dag traff den Finnmark og beveget seg mot sør. Etter omtrent 90 minutter hadde den passert hele Norge.

Sjokkbølge passerer over Oslo

SJOKK: En trykkmåler på Kavringen i Oslo registrerte sjokkbølgen fra Tonga-eksplosjonen da den passerte omtrent klokken 1930 lørdag.

Foto: Oslo Havn/NRK

Det er ikke denne bølgen forskerne nå ser på med stor interesse, men en serie mye saktere bølger i atmosfæren.

Gravitasjonsbølger

Nasa-satellitten Aqua har fanget opp bølgene. Det ser ut som mønsteret du får når en liten stein faller ned i en helt rolig dam. Forskerne vet hva det er, gravitasjonsbølger, men de vet ikke hvordan de ble lagd. Dette er ikke snakk om astronomiske gravitasjonsbølger, men den type gravitasjonsbølger som opptrer i havet og atmosfæren.

– Dette er helt unikt. Vi har aldri sett noe slikt i våre data før, sier atmosfære-forskeren Lars Hoffmann ved Jülich Supercomputing Centre i Tyskland til Nature.

Bildene fra satellitten viser en serie med bølger som sprer seg 16.000 kilometer ut fra vulkanen. Bølgene påvirket hele atmosfæren og kanskje endret tilstanden i det nære rommet rundt jorden. Det skriver romforskeren Gareth Dorian i The conversation.

Det er det bildene viser, men forskerne tror bølgene gikk flere ganger rundt jorden.

Fjellbølger, gravitasjonsbølger i Norge

FJELLBØLGER: I dette bildet er det serier med fjellbølger over de nordlige fylkene i Norge.

Foto: NOAA/MET

Store bevegelser

Gravitasjonsbølger i atmosfæren oppstår når luftmasser beveger seg opp eller ned. Typisk skjer det når vind treffer fjell. I Norge kaller vi dem bare fjellbølger.

Bølgene som bredde seg ut fra vulkanen i Stillehavet ble definitivt ikke dannet av vind som møtte fjell. Forskerne har ikke funnet mekanismen.

– Det hele er veldig merkelig. Det må ha noe med fysikken i utbruddet å gjøre, men vi vet ikke hva, sier forskeren Corwin Wright ved University of Bath til Nature.

Det som skjedde under utbruddet, var at store mengder varme gasser meget hurtig ble sendt 30 til 50 kilometer opp i atmosfæren. Det førte til at annen luft ble flyttet på.

Tonga-eksplosjonen sett fra satellitt

STORE KREFTER: I løpet av minutter hadde de varme vulkangassene skutt opp gjennom de nedre lagene av atmosfæren.

Foto: Himawari
Et falskt bilde der vulkanskyen fra Tonga-utbruddet er lagt over et satellittbilde av Frankrike.

SÅ VELDIG STORT: For å vise omfanget av hendelsen, har noen plassert vulkanskyen over et satellittbilde av Frankrike.

Foto: Reddit/NOAA/Goes West

Været i Europa

Forskerne tror gravitasjonsbølgene ble utløst av gassen som strømmet ut av vulkanen. Utfordringen er at denne type vulkanutbrudd har skjedd mange ganger før, uten at slike bølger som strekket seg så høyt opp ser ut til å ha blitt utløst.

– Instrumentet i satellitten som fanget opp dette har vært i aktivitet i 20 år nå, og det har ikke observert slike sirkellignede bølger før, forteller forskeren Hoffmann.

Det forskerne er sikre på, er at eksplosjonen fikk globale effekter. Energien fra bølgene kan ha effekt på værsystemer mange tusen kilometer unna.

Simulerte gravtitasjonsbølger i atmosfæren.

KJENT FRA FØR: Her er gravitasjonsbølger i den øvre atmosfæren simulert i en superdatamaskin. Forskerne har lenge vært klar over at slike bølger kan påvirke været.

Foto: H.-L. Liu et.al.

– Utbruddet kan ha vart i kort tid, men effektene kan være langvarig. Gravitasjonsbølger kan påvirke vindretningen i tropiske strøk, og dette kan påvirke været så langt unna som Europa, sier klimaforskeren Scott Osprey ved University of Oxford til Nature.

– Dette er noe vi vil følge meget godt med på, legger Osprey til.

På Twitter illustrerer han forvirringen som nå hersker blant forskerne. Utbruddet førte til dannelsen av mange forskjellige bølger. Utfordringen er å finne ut hvordan de påvirker hverandre og hvordan den påvirker resten av atmosfæren.

Twittermelding fra forskeren Scott Osprey som lister opp alle de forskjellige bølgene som ble dannet.

MANGE FORSKJELLIGE: Effektene av vulkanutbruddet har blitt til kranglemat for forskerne.

Foto: Twitter

SISTE NYTT

Siste nytt