Voldsomme opptøyer og regjeringskrise: Hva skjer på Sri Lanka?

Øya med 22 millioner innbyggere opplever den verste økonomiske krisen siden landet ble uavhengig i 1948. Lammende inflasjon sender kostnadene for nødvendige dagligvarer til himmels.

Ifølge FN er det utenlandsgjeld, korrupsjon og covid-19-krisen som i hovedsak har lammet landets økonomi.

– De siste årene har landet hatt en positiv økonomisk vekst, men nå etter to år med pandemi med blant annet svikt i turismen, er landet konkurs, sier generalsekretær i bistandsorganisasjonen Forut, Ida Oleanna Hagen.

For landets innbyggere har dette betydd at de daglig må stå i lange køer for å få tak i nødvendige varer, som blir rasjonert. Flere butikker stenger fordi de ikke kan bruke kjøleskap eller fryser. Soldater har blitt satt ut på bensinstasjoner fordi køene er så lange. På grunn av varme skal folk ha dødd mens de sto i kø, skriver CNN.

Dieselmangelen har også ført til omfattende strømbrudd, som kan vare opptil 12 timer daglig. Misnøyen med myndighetene er stor.

Blir bedt om å gi litt ekstra til folk

Turisme- og serveringssektoren bidrar med rundt 12 % av Sri Lankas totale BNP, men på grunn av to år med pandemi, og den økonomiske krisen, sliter næringen skriver India Today.

Maria Simone Emdal Otterlei er på surfeferie sørvest på øya, hun forteller at det nå er få turister på øya.

– Flere jeg kjenner som også skulle reise hit, valgte å avlyse turen på grunn av krisen i landet, forteller hun.

Daglig mister hun strømmen på bostedet, det er både planlagte og uplanlagte strømbrudd i løpet av dagen. Hun og de andre turistene ved surfeskolen blir bedt av lærerne om å gi litt ekstra til folk.

– De oppfordrer oss til å blant annet kjøpe suvenirer. Folk sliter økonomisk og det er ikke tiden for å diskutere på prisen, forteller hun.

Otterlei føler seg godt ivaretatt på øya, og er glad for at hun dro på ferie dit.

– Man merker at de lokale setter ekstra pris på de turistene som er her.

Demonstrasjoner og unntakstilstand

Sinne i befolkningen har ført til flere demonstrasjoner mot regjeringen den siste tiden.

Demonstrasjonene har i all hovedsak vært fredelige, men den 31. mars begynte demonstranter å kaste mursteiner og starte branner utenfor president Gotabaya Rajapaksa sin private bolig.

Det ble innført unntakstilstand og portforbud i landet forrige uke etter de omfattende demonstrasjonene. Det ga myndighetene mulighet til å arrestere folk uten arrestordre, og å blokkere sosiale medier, som WhatsApp og Messenger.

– Aldri før har regjeringen brukt slike militære virkemidler mot sivile fredelige demonstranter, sier Ida Oleanna Hagen.

Til tross, har fredelige demonstrasjoner fortsatt. Det har ført til at hundrevis av demonstranter har blitt arrestert.

Regjeringskrise

Regjeringen ble i praksis oppløst den 3. april. Da valgte de fleste ministerne i landet å trekke seg.

De eneste ministerne som ble igjen var president Gotabaya Rajapaksa og hans eldre bror, statsminister Mahinda Rajapaksa, skriver NTB. Tidligere styrte familien landet mellom 2005 og 2015.

– Familien Rajapaksa er en del av landets politiske elite og tilhører partiet Sri Lankas frihetsparti som har vært sentrale siden landet ble uavhengig i 1948, forteller Hagen.

I 2009, da landet avsluttet en over 25 år lang borgerkrig, var president Gotabaya Rajapaksa forsvarsminister, mens hans bror statsminister Mahinda Rajapaksa var president.

– Opprøret er folkelig, her protesterer alle på tvers av folkegrupper og politisk ståsted, og til tross for at landet fortsatt er preget av borgerkrigen, sier Hagen.

Borgerkrigen mellom singaleserne sør på Sri Lanka og tamilene i nord startet i 1983. Etter 26 år med blodig borgerkrig ble tamilene knust i mai 2009, ifølge NTB.

Det har ikke kommet noen politisk løsning på konflikten. Det internasjonale samfunnet har kritisert Sri Lanka for menneskerettighetsbrudd under borgerkrigen, skriver FN.

Eksperter i FNs spesialrapportør har gått ut og fordømt regjeringens håndtering av den økonomiske krisen landet nå opplever.

Hva nå?

Sri Lanka besluttet tirsdag å slutte å betale utenlandsgjelden, som er på rundt 51 milliarder dollar, etter å ha gått tom for all valuta for import, skriver The Economic Times.

Fredag besluttet sentralbanken å heve renten på lånekostnader med syv prosentpoeng til 14,50 prosent. Samtidig økes renten på innskudd med syv prosentpoeng til 13,50 prosent.

Hagen tror at demonstrasjonene ikke vil slutte før presidenten går av.

– De vil ikke akseptere noe annet, sier Hagen.