Vokste opp i SOS Barneby - nå hjelper de jordskjelvbarn

Geeta Khaniya står sammen med, Ambika Thapa og Meenu Prapati. De har vokst opp i en SOS-barneby og gjennom dette fått et liv som ikke virket oppnåelig da de var små.

– Vi har matkampanjer, gir dem melk, kjeks og sjokolade. Vi arrangerer tegnekonkurranser for barna, dansekonkurranser og sang, sier Geeta Khaniya.

Nå er de tre unge voksne og jobber de med å hjelpe andre barn etter jordskjelvet i byen Bhaktapur. En av dem som får hjelp er den vesle jenta Kirke.

– Jeg var hjemme og jeg ble redd da jordskjelvet kom, sier Kirke.

Fra siden bryter gutten Praful Sinpakar inn i samtalen:

– Husene datt sammen, det var mange såret, vårt hus fikk noen skader og en balkong datt ned. Det går greit her i leiren. Vi kan ikke reise hjem.

Leker i ruinene av kulturarven

SOS barnebyer har satt opp tre trygghetssoner for barn i de jordskjelvrammede områdene i Nepal. Den ene er her rett ved siden av en teltleir i Bhaktapur. Hadde murene stått hadde leiren ligget vegg i vegg med tempelplass i byen. Inngangen til plassen er nå to stabler av murstein fra skadde bygg og murer.

Bhaktapur er en gammel by i brent rød murstein, med avrundede hus og reisverk pyntet med vakre utskjæringer.

Byen er listet av UNESCOs som en internasjonal kulturarv. Gatene er smale og i de fleste av dem er det ødeleggelser på hus og templer godt synlig.

Tegnet jordskjelvet

I denne byen rett utenfor Katmandu som en gang var Nepals hovedstad får omkring 50 til 60 barn springe rundt å leke. De får kjeks, melk og enkelt helseoppsyn på et beskyttet område. Det gjør de litt mindre sårbare, enn hvis de kun skulle oppholde seg i leiren.

– I går fikk de i oppgave å tegne inntrykk ifra jordskjelvet forteller, Binod P.d. Barsal fra SOS-barnebyer i Nepal.

– Først tegnet de husene uskadde og alt var perfekt. Deretter tegnet barna husene ødelagt og alt var forferdelige. Dette uttrykte de gjennom tegningene, forteller han.

Kan ikke vende hjem snart

Geeta og venninnene forteller at selv om barn virker lykkelig når de leker, bærer de ennå på sorg og redsel.

– Hjemmene deres ble ødelagt. Alle løp frem og tilbake i panikk. Noen har mistet foreldrene sine. De vet også at det var spedbarn som døde i et hus like her borte, sier jentene.

Alle barna her bor rundt gamlebyen og nær tempelplassen i Bhaktapur. Geeta tror ikke de kan vende hjem snart. Teltleieren vil bli dere hjem en god stund til.

Flere av hjemmene er ikke god nok stand. De vil bo her kanskje i uker eller måneder. Først når det er reparert kan de reise hjem.