Urix forklarer

Krangel i FNs menneskerettsråd: – Situasjonen i Hviterussland er katastrofal

MOSKVA (NRK): Representanter for FN, Hviterussland og vestlige land kranglet i dag intenst om hva som faktisk skjer i det kriserammede landet.

QbVBUqRjQ6M

HARDE TAK: Det ble intens krangling i FNs menneskerettsråd i Geneve i dag da situasjonen i Hviterussland ble diskutert.

Foto: FABRICE COFFRINI / AFP

– Vi må ikke tillate at et nytt jernteppe senker seg på det europeiske kontinentet, sa FNs spesialrepresentant for Hviterussland, Anais Marin, under et møte i FNs menneskerettsråd i Geneve i dag.

Hun understreket også at situasjonen i Hviterussland er «katastrofal».

Hennes innlegg ble avbrutt flere ganger av protester fra delegasjonene for Russland og andre land som ville at fjernsynsoverføringen fra møtet skulle stanse.

BJu5NLTb5cw

ANKLAGER: Den hviterussiske opposisjonslederen Svetlana Tikhanovskaja deltok på videolink, og krevde internasjonal gransking av myndighetenes overgrep i hjemlandet.

Foto: FABRICE COFFRINI / AFP

Den hviterussiske opposisjonslederen Svetlana Tikhanovskaja talte på videolink fra Litauen, og krevde at myndighetene stanser volden mot demonstrantene, og at det holdes frie og rettferdige valg. Tikhanovskaja sa også at en internasjonal kommisjon må undersøke de mange overgrepene som Luasjenko-regimet står bak.

Den hviterussiske ambassadøren til FN, Jurij Ambrazevitsj, sa at det er uakseptabelt å bruke FNs menneskerettsråd til å blande seg inn i et lands valg.

Dermed trappes den internasjonale konflikten rundt det som skjer i Hviterussland ytterligere opp.

ze4rVG9y3xQ

FOLKEKRAV: Bakteppet for møtet mellom presidentene Lukasjenko og Putin er de voldsomme demonstrasjonene i den hviterussiske hovedstaden Minsk, der hundretusenvis av mennesker krever at Lukasjenko må gå av.

Foto: AP

På den ene siden står EU og andre vestlige land, på den andre Hviterussland, Russland og enkelte andre land i øst.

Lukasjenko har bare ett sted å søke hjelp

Aleksandr Lukasjenko var denne uka på sin første utenlandsreise siden presidentvalget den 9. august, et valg han hevder å ha vunnet med 80 prosent av stemmene.

Og der den hviterussiske opposisjonen siden har mobilisert kjempestore demonstrasjoner med krav om at presidenten går av på grunn av valgfusk.

PÅ TIGGERFERD: Hviterusslands president Aleksandr Lukasjenko hadde mye å be om da han møtte sin russiske kollega Vladimir Putin i Sotsji.

Lukasjenkos reise gikk til den russiske svartehavsbyen Sotsji der den russiske presidenten Vladimir Putin tok imot ham.

At det var snakk om et spesielt møte, ble raskt klart. De to statslederne skulle møtes ansikt til ansikt uten noen medarbeidere rundt seg. Ingen avtaler skulle undertegnes. Ingen journalister fikk være til stede, og det ble ingen pressekonferanse etterpå. Men et russisk nyhetsbyrå fikk vise de to som snakket sammen en liten stund.

Avgjørende pengehjelp

Det mest konkrete de to presidentene ble enige om, var at Hviterussland skulle få et nytt lån fra Russland på halvannen milliarder amerikanske dollar, mer enn 13 milliarder kroner.

Denne pengestøtten er svært viktig i den krisen hviterusserne nå er inne i.

gU1TKm4hob4

STORE PENGER: Et russisk lån på halvannen milliarder dollar var det mest konkrete den hviterussiske presidenten fikk med seg fra møtet i Sochi.

Foto: BelTA / Reuters

Tidligere har Lukasjenko-regimet fått store mengder billig russisk råolje, som har blitt raffinert i landet. Så har bensin og diesel blitt solgt til vestlige land til verdensmarkedets priser. Fortjenesten har vært stor.

Men da Lukasjenko i fjor sa nei til større samarbeid og integrasjon med Russland, bestemte russiske myndigheter seg for å øke prisene på olje og gass, slik at de kom nærmere prisnivået ellers i verden.

Streikebølgen har ført til at hviterussiske IT-bedrifter som arbeider for utenlandske selskaper, nå vurderer å flytte fra landet. Hviterussland risikerer å bli et isolert land som de færreste i vest vil samarbeide med.

IL1iP1WASfI

Streikebølgen og opprørspolitiets maktbruk svekker hviterussisk økonomi.

Foto: AP

Det kan gi større muligheter for russiske interesser til å komme inn og dominere i Hviterussland.

Det har tidligere vært snakk om å skifte ut den hviterussiske rubelen med den russiske, men det har Lukasjenko tidligere sagt nei til. Kanskje kommer dette spørsmålet opp igjen.

I så fall vil Russland få et helt annet grep om hviterussisk økonomi.

Militært samarbeid

På møtet sa president Putin at det militære samarbeidet mellom de to landene skal fortsette.

En felles militærøvelse er i gang i Hviterussland, og elitestyrker fra den russiske Pskov-divisjonen deltar.

HHX5wapeQvc

ØVER SAMMEN: Russiske og hviterussiske militære styrker gjennomfører nå militærøvelsen «Slavisk broderskap» i Hviterussland. Dette bildet er fra en hviterussisk øvelse tidligere i år.

Men samtidig har den russiske politistyrken som var klar til å gripe inn i Hviterussland, blitt trukket tilbake fra grenseområdet.

– Vi ønsker at hviterusserne selv, uten press utenfra, skal finne en løsning på en rolig måte og gjennom dialog, sa president Putin.

Den russiske presidenten støttet også Lukasjenkos forslag om en reform av grunnloven, noe som kan åpne for nye valg en gang inn i fremtiden.

8_m1T7RJTy8

EN UTSETTELSE: Den hviterussiske opposisjonslederen Svetlana Tikhanovskaja sier fra eksil i Litauen at russisk støtte kan forlenge Lukasjenkos styre, men at folket vil vinne til slutt.

Foto: Czarek Sokolowski / AP

Men den hviterussiske opposisjonslederen Svetlana Tikhanovskaja, som er i eksil i Litauen, avviser denne ideen, og sier at reformen bare er et forsøk fra Lukasjenkos side på å forlenge sin tid ved makten.

Hun hevder også at avtalen om et nytt russisk nye lån til Lukasjenko er ugyldig, og at russernes skattepenger her blir brukt til å betale politiet slik at det kan fortsette å banke opp hviterussere.

– Disse pengene kan forlenge Lukasjenkos dødstrekninger, men de kan ikke hindre at folket vinner, sier Tikhanovskaja.

Hvor langt går unionsavtalen?

På slutten av 1990-tallet inngikk Russland og Hviterussland en unionsavtale, der målet var å styrke samarbeidet og integreringen.

Men de to statslederne har i flere år nå vært uenige om hvor nært samarbeidet skal bli.

Da president Putin tidligere i år ønsket sikre seg tolv nye år som leder når den nåværende presidentperioden går ut i 2024, ble det spekulert i at han ønsket å forene Hviterussland med Russland. Da kunne han si at det hadde blitt opprettet en ny stat, og at han derfor kunne sitte i nye to ganger seks år som president.

PNNf6PUA0q4

SVEKKET HVITERUSSISK PRESIDENT: Lederne i Russland og Hviterussland har tidligere vært svært uenige om hvor langt samarbeidet mellom landene skal gå.

Foto: AP

Det ville innebære at Lukasjenko måtte gå av som president, noe han slett ikke var villig til.

Han har hele tiden understreket at utgangspunktet for samtalene med Putin er at det dreier seg om to selvstendige nasjoner.

Men nå er den hviterussiske lederen svært svekket, og russerne kan nok i stor grad diktere betingelsene for å holde Lukasjenko ved makten.

Det kan for eksempel bety at de statlige olje- og gasselskapene tar kontrollen over energimarkedet i Hviterussland.

Det kan også bety at russiske banker kommer til å dominere i hviterussisk økonomi.

Militært er Hviterussland også fullstendig avhengig av den store naboen, alt av våpen og utstyr kommer fra Russland.

Russland satser alt på en hest

En russisk ekspert sier det slik:

– Russiske myndigheter gir Lukasjenko penger og støtter ham aktivt. Det betyr at lederne i Moskva tror at han vil fortsette som president, i hvert fall inntil videre. Situasjonen blir gradvis mer stabil.

Men på den annen side risikerer russiske myndigheter å få store deler av den hviterussiske befolkningen mot seg på grunn av støtten til Lukasjenko-regimet.

Og hvis opposisjonen fortsetter å mønstre hundretusenvis av mennesker til sine demonstrasjoner, er det ikke gitt at Lukasjenko vil vinne på lengre sikt.

SISTE NYTT

Siste nytt

FBI: Russland og Iran forsøker å påvirke valget

Amerikanske myndigheter mener at Russland og Iran har skaffet informasjon om velgere for å kunne påvirke valget. FBI sier Iran står bak truende e-poster til demokrater.

Obama: Trump er ute av stand til å ta jobben seriøst

Tidligere president Barack Obama sier at president Donald Trump er ute av stand til å ta presidentjobben seriøst.